Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 21Til korlederen. En salme av David. 2 Herre! Kongen gleder seg over din makt. Høyt jubler han over din frelse. 3 Det hans hjerte ønsket, har du gitt ham, du har ikke nektet ham det hans lepper ba om. 4 Du møter og velsigner ham med det som godt er, og setter en krone av rent gull på hans hode. 5 Han ba deg om liv, du ga ham levedager som aldri tar slutt. 6 Hans ære er stor, for du frelser ham, du gir ham høyhet og herlighet. 7 Fra deg får han evig velsignelse, du fyller ham med fryd når du er nær. 8 For kongen setter sin lit til Herren. Han vakler ikke, for Den høyeste er trofast. 9 Din hånd når fram til alle dine fiender, din høyre hånd skal nå dem som hater deg. 10 Du gjør dem til en flammende ovn når du viser deg. Herren skal sluke dem i sin vrede og ilden fortære dem. 11 Deres frukt skal du utrydde fra jorden, deres ætt blant menneskers barn. 12 Når de legger onde planer mot deg og tenker på å svike deg, skal de ikke lykkes. 13 Du får dem til å flykte, du spenner buen mot dem. 14 Vær opphøyd, Herre, i din makt! Vi vil spille og synge om dine storverk. Sal 21,4 viser til Sal 132,18 Sal 21,11 viser til Sal 109,13 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.