Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme. 2 Hør dette, alle folk, lytt, alle som bor i verden, 3 høy og lav, rik og fattig! 4 Min munn taler visdom, det hjertet tenker, er forstand. 5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren. 6 Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap? 7 De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom. 8 Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham. 9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid. 10 Kunne han vel leve evig og aldri se graven? 11 Selv vismenn dør, det kan alle se, med dårer og uforstandige går de til grunne. De etterlater sitt gods til andre. 12 Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. 13 Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. 14 Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. 15 Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. 16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. 17 Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. 18 For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger ham ikke i graven. 19 Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.» 20 Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. 21 Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø. Note : Graven … for evig: eller «I sitt indre tenker de at husene deres skal stå for evig». |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.