Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
          
   
 2 Hør dette, alle folk,
          lytt, alle som bor i verden,
          
   
 3 høy og lav, rik og fattig!
          
   
 4 Min munn taler visdom,
          det hjertet tenker, er forstand.
          
   
 5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord,
          tyde min gåte til klangen fra lyren.
          
   
 6 Hvorfor frykte i onde dager,
          når jeg omringes av svikeres ondskap?
          
   
 7 De setter sin lit til sitt gods
          og skryter av sin store rikdom.
          
   
 8 Ingen kan kjøpe fri en bror,
          ingen kan gi Gud løsepenger for ham.
          
   
 9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri,
          det må en oppgi for alltid.
          
   
10 Kunne han vel leve evig
          og aldri se graven?
          
   
11 Selv vismenn dør, det kan alle se,
          med dårer og uforstandige går de til grunne.
          De etterlater sitt gods til andre.
          
   
12 Graven blir deres hjem for evig,
          en bolig fra slekt til slekt,
          de som samlet seg jord i sitt eget navn.
          
   
13 Med all sin prakt
          kan mennesket ikke bestå.
          Det ligner dyrene som må dø.
          
   
14 Slik går det med dem som stoler på seg selv,
          og med dem som følger etter
          og gleder seg over det de sier.
          
   
15 Som sauer drar de mot dødsriket,
          døden er deres gjeter.
          De rettskafne skal herske over dem
          når morgenen gryr.
          Skikkelsen tæres bort,
          i dødsriket skal de ha sin bolig.
          
   
16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep,
          for han vil ta meg til seg.
          
   
17 Vær ikke redd når noen blir rik,
          når velstanden øker i hans hus.
          
   
18 For når han dør,
          får han ingenting med,
          velstanden følger ham ikke i graven.
          
   
19 Han priser seg lykkelig her i livet:
          «Folk roser deg, for du gjør det godt.»
          
   
20 Likevel går han til sine fedre,
          til dem som aldri mer får se lys.
          
   
21 Med all sin prakt
          kan mennesket ikke forstå,
          det er lik dyrene som må dø.
Note : Graven … for evig: eller «I sitt indre tenker de at husene deres skal stå for evig».
Sal 49,18 viser til Sal 39,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.