Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 55Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David. 2 Vend øret til min bønn, Gud, skjul deg ikke når jeg ber. 3 Lytt til meg og gi meg svar! Jeg er full av uro og sorg. Jeg er ute av meg, 4 for fienden roper, de lovløse trykker meg ned. De velter urett over meg, rasende går de mot meg. 5 Hjertet vrir seg i meg, jeg er grepet av dødsangst. 6 Jeg skjelver av frykt, jeg er overveldet av redsel. 7 Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted. 8 Langt av gårde ville jeg flykte, i ørkenen ville jeg slå meg ned. 9 Raskt ville jeg søke ly for rasende vind og storm. 10 Herre, forvirr dem og kløv deres tungemål! For jeg ser vold og strid i byen. 11 Dag og natt går de omkring på bymuren. Innenfor er ugjerning og urett. 12 Ødeleggelse rår der inne, vold og svik blir aldri borte fra torget. 13 Var det en fiende som hånte meg, kunne jeg tåle det. Var det en uvenn som så ned på meg, ville jeg gjemme meg for ham. 14 Men det er du, min like, min gode venn og kjenning, 15 vi som snakket fortrolig sammen og gikk i festtog i Guds hus. 16 La døden komme over dem, la dem fare til dødsriket midt i livet! For de har ondskap i hjem og i hjerte. 17 Men jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg. 18 Kveld og morgen og midt på dagen klager og sukker jeg, og han skal høre mitt rop. 19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred, selv om mange går mot meg. 20 Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra eldgammel tid. For de forandrer seg ikke, de frykter ikke Gud. 21 Fienden legger hånd på sine venner, han bryter sin pakt. 22 Hans tale er glattere enn smør, men han har strid i sinne. Hans ord er bløtere enn olje, men de er dragne sverd. 23 Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle. 24 Men du er Gud. Styrt dem ned i den dype graven! Drapsmenn og svikere når ikke halve sin levetid. Men jeg setter min lit til deg. Sal 55,10 viser til 1 Mos 11,9, Sef 3,1ff Sal 55,16 viser til 4 Mos 16,33, Sal 63,10 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.