Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 63En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen. 2 Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land. 3 I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet. 4 For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris. 5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn. 6 Jeg mettes som med fete retter, med jublende lepper priser jeg deg. 7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler, og grunner på deg gjennom natten. 8 For du har vært en hjelp for meg, jeg jubler i skyggen av dine vinger. 9 Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg. 10 Men det går ille med dem som står meg etter livet, de skal fare ned i jordens dyp. 11 De skal overgis til sverdet og bli til rov for sjakaler. 12 Men kongen skal glede seg i Gud. Alle som sverger ved ham, kan være stolte, for løgneres munn skal lukkes. Sal 63,1 viser til 1 Sam 23,14, 1 Sam 24,1ff Sal 63,5 viser til Sal 104,33, Sal 146,2 Sal 63,12 viser til Sal 107,42 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.