Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
24Misunn ikke onde mennesker,
          lengt ikke etter å være sammen med dem!
          
   
 2 For hjertet deres tenker på vold,
          og leppene snakker om ulykke.
          
   
 3 Med visdom blir huset bygd,
          og med innsikt blir det reist.
          
   
 4 Med kunnskap blir rommene fylt
          av kostbare, vakre skatter.
          
   
 5 En mann som er vis, har styrke,
          den som har kunnskap, er full av kraft.
          
   
 6 Legg planer før du fører krig,
          når mange gir råd, vinner du seier.
          
   
 7 Visdommen henger for høyt for den dumme,
          i byporten åpner han ikke sin munn.
          
   
 8 Den som legger onde planer,
          kalles en renkesmed.
          
   
 9 Den dummes påfunn er synd,
          spotteren møter avsky blant folk.
          
   
10 Mister du motet på nødens dag,
          har du også mistet din styrke.
          
   
11 Berg dem som føres til døden,
          hold igjen dem som vakler mot retterstedet!
          
   
12 Om du sier: «Vi visste det ikke»,
          så ser han det, han som prøver hjertene.
          Han som vokter ditt liv, vet det
          og gir enhver igjen etter det han har gjort.
          
   
13 Spis honning, min sønn, for den er god,
          flytende honning er søt for ganen.
          
   
14 Så vit at slik er visdommen for din sjel.
          Finner du den, har du en fremtid,
          ditt håp er ikke forbi.
          
   
15 Ligg ikke på lur som en urettferdig
          der den rettferdige bor,
          legg ikke hjemmet hans øde!
          
   
16 Sju ganger kan den rettferdige falle
          og reise seg opp igjen,
          men de urettferdige snubler i det som er ondt.
          
   
17 Gled deg ikke når din fiende faller,
          hjertet skal ikke juble når han snubler.
          
   
18 Da vil Herren se på det med uvilje
          og vende sin vrede bort fra ham.
          
   
19 Vær ikke sint på dem som gjør ondt,
          misunn ikke de lovløse!
          
   
20 For de onde har ingen fremtid,
          de urettferdiges lampe slukner.
          
   
21 Frykt Herren og kongen, min sønn!
          Slå deg ikke sammen med dem som vil forandre.
          
   
22 For brått kan ulykken ramme dem.
          Hvem vet hvilken ødeleggelse de to kan sende?

Flere ord fra de vise
23 Også dette er de vises ord:
        
          Det er galt å gjøre forskjell på folk i retten.
          
   
24 Sier noen til den skyldige:
          «Du er uskyldig»,
          vil folk forbanne ham
          og folkeslag fordømme ham.
          
   
25 Men det går godt for dem som dømmer rett,
          lykke og velsignelse kommer over dem.
          
   
26 Et ærlig svar
          er et kyss på leppene.
          
   
27 Fullfør arbeidet ute,
          gjør deg ferdig på åkeren,
          så kan du bygge ditt hus.
          
   
28 Vær ikke vitne mot din neste uten grunn,
          slik at du sviker ham med leppene dine.
          
   
29 Si ikke: «Som han har gjort mot meg,
          slik vil jeg gjøre mot ham;
          jeg vil gi ham igjen etter det han har gjort.»
          
   
30 Jeg gikk forbi en lat manns åker,
          langs vinmarken til et menneske uten forstand.
          
   
31 Se, der var det fullt av nesler,
          grunnen var overgrodd av tistler,
          og steingjerdet var revet ned.
          
   
32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet,
          jeg tok lærdom av det jeg så.
          
   
33 «Litt søvn, litt hvile
          med hendene i fanget,
          
   
34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant
          og nøden som en væpnet mann.»
Note: byporten: >1,21.
Ordsp 24,19 viser til Sal 37,1, Sal 73,2f
Note: lovløse: Det hebr. ordet kan også oversettes «skyldig» og «urettferdig», jf. v. 24.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»