Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren er min styrke
15Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren:
        
          Jeg vil synge for Herren,
          for han er høyt opphøyd;
          hest og rytter kastet han i havet.
          
   
 2 Herren er min kraft og min styrke,
          han er blitt min frelse.
          Han er min Gud, ham vil jeg prise,
          min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
          
   
 3 Herren er en kriger,
           Herren er hans navn.
          
   
 4 Faraos vogner og hele hans hær
          kastet han i havet,
          dyktige krigere druknet i Sivsjøen.
          
   
 5 Havdypene skjulte dem,
          de sank som stein i dypet.
          
   
 6 Herre, din høyre hånd er herlig i makt,
          din høyre hånd knuser fiender, Herre.
          
   
 7 I din velde slår du ned dem som reiser seg mot deg.
          Du slipper din harme løs,
          den fortærer dem som strå.
          
   
 8 Ved et pust fra din nese
          tårnet vannet seg opp.
          Strømmene sto som en voll,
          dypene stivnet i havets hjerte.
          
   
 9 Fienden sa:
          «Jeg følger etter og tar dem igjen,
          deler bytte og stiller all min lyst.
          Jeg drar sverdet og utrydder dem med min hånd.»
          
   
10 Du lot din pust blåse,
          og havet skjulte dem.
          De sank som bly i det veldige vannet.
          
   
11 Hvem er som du blant gudene, Herre?
          Hvem er som du, herlig og hellig,
          skremmende i storverk,
          underfull i gjerning?
          
   
12 Du rakte ut din høyre hånd,
          og jorden slukte dem.
          
   
13 I kjærlighet førte du
          det folket som du fridde ut.
          Du ledet dem med din kraft
          til din hellige bolig.
          
   
14 Folkene hørte det og skalv,
          angst grep dem som bor i Filisterland.
          
   
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet,
          Moabs mektige skalv,
          motet sviktet alle som bor i Kanaan.
          
   
16 Angst og redsel kommer over dem,
          ved din veldige arm blir de som forsteinet,
          mens ditt folk drar forbi, Herre,
          mens folket som du har vunnet, drar forbi.
          
   
17 Du skal føre dem inn og plante dem
          på fjellet som er din eiendom,
          på stedet du har gjort til din bolig, Herre,
          helligdommen som dine hender
          har grunnlagt, Herre.
          
   
18 Herren er konge til evig tid.
        
19 Da faraos hester med vogner og ryttere gikk ut i havet, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet.
   
20 Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang i vekselsang med dem:
        
          «Syng for Herren,
          for han er høyt opphøyd,
          hest og rytter kastet han i havet!»

Vann i ørkenen
22 Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom til ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann. 23 Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara. 24 Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble friskt.
        I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve.
26 Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.»
   
27 Siden kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved vannet.
2 Mos 15,17 viser til Sal 78,54
Note: fjellet: Sion-fjellet i Jerusalem.
Note: Mara: Navnet betyr «bittert».
Note: Elim: oase på vestsiden av Sinai-halvøya.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.