Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Prestedrakten
39Av det purpurblå, purpurrøde og karmosinrøde stoffet laget de prestedrakten til tjenesten i helligdommen. De laget de hellige klærne til Aron, slik som Herren hadde befalt Moses.
   
 2 Efod-drakten laget de av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin.  3 Gullet hamret de ut i plater og skar det opp til tråd, så det kunne veves inn i det purpurblå, purpurrøde og karmosinrøde stoffet og i det fine linet, alt i kunstvevning.  4 Til efod-drakten laget de to skulderbånd som var festet i hjørnene og holdt den sammen.  5 Beltet som satt fast på efoden, gikk i ett med den. Det var også vevd av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn og fint, tvinnet lin, slik Herren hadde befalt Moses.  6 De satte onyks-steinene i innfatninger av gull. På steinene var navnene til Israels sønner gravert inn, som i et signet.  7 De satte dem på skulderbåndene på efoden. De skulle minne om Israels sønner, slik Herren hadde befalt Moses.  8 De laget bryststykket i kunstvevning slik som efod-drakten. Det var av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin.  9 Bryststykket var firkantet og brettet dobbelt. Det var ett fingerspenn langt og ett fingerspenn bredt når det var lagt dobbelt. 10 De satte fire rader med steiner på det. I den ene raden var det en rubin, en topas og en smaragd, 11 i den andre raden en turkis, en safir og en diamant, 12 i den tredje raden en opal, en agat og en ametyst 13 og i den fjerde raden en krysolitt, en onyks og en jade. De ble satt i innfatninger av gull. 14 De tolv steinene bar navnene på Israels sønner, en for hvert navn. På hver stein var navnet på en av de tolv stammene gravert inn, slik som i et signet. 15 Til bryststykket laget de kjeder av rent gull. De var flettet slik man fletter snorer. 16 De laget også to innfatninger av gull og to ringer av gull. Ringene satte de i hvert sitt hjørne av bryststykket. 17 De to gullsnorene festet de i de to ringene i hjørnene av bryststykket. 18 De andre to endene av gullsnorene festet de til de to innfatningene og satte dem på efod-draktens skulderbånd, på forsiden. 19 Så laget de to gullringer til og satte dem i de to andre hjørnene av bryststykket, ved den indre kanten som vender inn mot efod-drakten. 20 Så laget de enda to gullringer og satte dem nederst på de to skulderbåndene på forsiden, ved sømmen over efod-beltet. 21 Ringene på bryststykket bandt de til ringene på efod-drakten med en purpurblå snor, slik at bryststykket ble sittende over beltet og ikke kunne løsne fra drakten, slik Herren hadde befalt Moses.
   
22 Kappen som hører til efod-drakten, var vevd i ensfarget purpurblått stoff. 23 Midt på kappen var det en åpning som på en brynje, og rundt åpningen var det en kant, slik at den ikke skulle revne. 24 Rundt på den nedre kanten av kappen satte de granatepler av tvinnet purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn. 25 De laget også bjeller av rent gull og satte dem mellom granateplene på kappekanten hele veien rundt. 26 En bjelle og et granateple, så en bjelle og et granateple rundt hele kanten av kappen som skulle brukes i tjenesten, slik Herren hadde befalt Moses.
   
27 Til Aron og sønnene hans laget de også kjortler vevd av fint lin, 28 en turban av fint lin og pyntede turbaner av fint lin, bukser av fint, tvinnet lin 29 og et belte av fint, tvinnet lin, i purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt farget vev, slik Herren hadde befalt Moses.
   
30 De laget en plate av rent gull. Det var det hellige diademet. På den skrev de, som man graverer inn i et signet: «Helliget Herren». 31 De satte en purpurblå snor på den og festet den oppe på turbanen, slik Herren hadde befalt Moses.
Helligdommen fullføres
32 Slik ble alt arbeidet på boligen, telthelligdommen, fullført. Israelittene gjorde alt i overensstemmelse med det som Herren hadde befalt Moses. 33 Og de kom med boligen til Moses: teltet med alt utstyret som hørte til, krokene, plankene, tverrstengene, søylene, soklene, 34 dekket av rødfargede værskinn, dekket av fingarvet skinn, forhengsteppet, 35 kisten med vitnesbyrdet og bærestengene, soningslokket, 36 bordet med alt som hørte til det, skuebrødene, 37 lysestaken av rent gull med lamper som skulle settes i rad, og alt som hørte til den, oljen til lampene, 38 det gullkledde alteret, salvingsoljen, den velluktende røkelsen, teppet for inngangen til teltet, 39 bronsealteret med bronseristen, bærestenger og alt som hørte til det, vaskefatet med understell, 40 omhengene til forgården med søyler og sokler, teppet foran porten til forgården, snorene, pluggene, alt det utstyret som skulle brukes til tjenesten i boligen, telthelligdommen, 41 prestedrakten til tjenesten i helligdommen, de hellige klærne for presten Aron og klærne for sønnene hans til prestetjenesten. 42 Som Herren hadde befalt Moses, slik hadde israelittene gjort hele arbeidet. 43 Moses så på alt det som var gjort, og se, de hadde gjort det slik Herren hadde befalt. Og Moses velsignet dem.
Note: signet: ▶segl.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.