Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Tempeltalen
26I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia, kom dette ordet fra Herren:  2 Så sier Herren: Still deg i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus. Du skal si alle de ordene jeg befaler deg å si til dem, og ikke trekke fra et eneste ord!  3 Kanskje de da ville høre og vende om fra sine onde veier. Da vil jeg angre det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem på grunn av de onde gjerningene deres.  4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Dersom dere ikke vil adlyde meg og følge den loven jeg har lagt fram for dere,  5 og høre på ordene til mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere sent og tidlig, enda dere ikke ville høre,  6 så skal jeg gjøre med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal jeg gjøre til en forbannelse for alle folkeslag på jorden.
   
 7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i Herrens hus.  8 Og da Jeremia hadde sagt til hele folket alt det Herren hadde befalt ham å si, grep prestene og profetene og folket ham og sa: «Du skal dø!  9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Det skal gå med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal legges i ruiner så ingen kan bo her?» Hele folket samlet seg omkring Jeremia i Herrens hus.
   
10 Da lederne i Juda fikk høre om dette, kom de opp fra kongens slott til Herrens hus og satte seg ved inngangen til den nye porten. 11 Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: «Denne mannen må få dødsdom, for han har profetert mot byen vår, slik dere har hørt med egne ører.»
   
12 Men Jeremia sa til alle lederne og til hele folket: « Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og denne byen med alle de ordene dere har hørt. 13 Og nå, gjør veiene og gjerningene deres gode og adlyd Herren deres Gud! Da vil Herren angre det onde han har truet dere med. 14 Men jeg, se, jeg er i deres hender. Gjør med meg slik det er rett og godt i deres øyne. 15 Men det skal dere vite at hvis dere dreper meg, fører dere uskyldig blod både over dere selv og over denne byen og dem som bor her. For Herren har sannelig sendt meg til dere for å si alle disse ordene mens dere hørte på.»
   
16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen må ikke få dødsdom, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.» 17 Og noen av de eldste i landet sto opp og sa til hele folket som var samlet: 18 «Mika fra Moresjet, som profeterte i de dager da Hiskia var konge i Juda, sa til hele folket i Juda: Så sier Herren over hærskarene:
          Sion skal pløyes til åker,
          Jerusalem bli til ruiner
          og tempelberget til hauger dekket av skog.
19 Men drepte Juda-kongen Hiskia og hele Juda ham for det? Nei, kongen fryktet Herren og ba om velvilje for hans ansikt. Da angret Herren det onde som han hadde truet dem med. Skal da vi gjøre så mye ondt mot oss selv?»
   
20 Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet på samme måten som Jeremia. 21 Da kong Jojakim og alle krigerne og lederne hans hørte det han sa, prøvde kongen å drepe ham. Men Uria fikk høre det og ble redd. Han flyktet og kom til Egypt. 22 Da sendte kong Jojakim noen menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen andre sammen med ham. 23 De tok Uria med seg fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som hogg ham ned med sverd. Og liket av ham ble slengt blant gravene til alminnelige folk.
   
24 Men Ahikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, så han ikke kom i hendene på folket og ble drept.
Jer 26,2 viser til Jer 7,2
Jer 26,5 viser til Jer 7,13ff
Jer 26,6 viser til Jer 26,9
Note: Sjilo: >7,12.
Note: Ahikam: en kongelig embetsmann. Jf. 2 Kong 22,12f.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»