Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elifas: Et skremmende syn
4Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Om noen vil tale til deg, orker du det?
          Men hvem kan vel la være?
          
   
 3 Selv har du rettledet mange
          og styrket kraftløse hender.
          
   
 4 Dine ord reiste opp den som snublet.
          Du ga kraft til skjelvende knær.
          
   
 5 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.
          Det treffer deg, og du blir lamslått.
          
   
 6 Stoler du ikke på din gudsfrykt?
          Gir ikke din fromme livsvei håp?
          
   
 7 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,
          hvor ble rettskafne utslettet?
          
   
 8 Jeg ser at de som pløyer ondskap
          og sår lidelse,
          høster det samme.
          
   
 9 Når Gud puster, går de til grunne.
          Når han fnyser, er de borte.
          
   
10 Løvens brøl, hannløvens skrik
          og ungløvens tenner er slått ut.
          
   
11 Rovdyret mangler bytte og dør.
          Løveflokken blir spredt.
          
   
12 Et ord listet seg til meg.
          Jeg hørte det hviske
          
   
13 i opprivende, nattlige syn
          mens menneskene sov dypt.
          
   
14 Skrekken grep meg, og jeg skalv.
          Redselen gikk gjennom marg og bein.
          
   
15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt,
          fikk hårene på kroppen til å reise seg.
          
   
16 Han sto der, men jeg kjente ham ikke,
          en skikkelse rett for øynene mine.
          Jeg hørte en hviskende stemme:
          
   
17 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud?
          Kan en mann være ren for sin skaper?
          
   
18 Gud stoler ikke engang på sine tjenere,
          han finner feil hos sendebudene,
          
   
19 og enda mer hos dem som bor i leirhus
          og har jord til grunnvoll.
          De knuses lettere enn møll.
          
   
20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned.
          De går til grunne for alltid
          uten at noen bryr seg om det.
          
   
21 Teltsnoren rykkes opp.
          De dør, uten visdom.
Note: tjenerne, sendebudene: gudesønnene. Jf. 1,6f; 2,1f.
Job 4,19 viser til 1 Mos 2,7, 1 Mos 3,19, 1 Mos 18,27, Sal 90,3-7, Fork 12,7
Note: dem som bor i leirhus: menneskene, skapt av jord. Jf. 1 Mos 2,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.