Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til kolosserne

Kapittel 3
1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel

Det gamle og det nye mennesket
3Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.  3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.  4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
   
 5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.  6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.  7 Blant dem var også dere den gang dere levde slik.  8 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.  9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger 10 og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.
   
12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. 15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.
Hjem og familie
18 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem. 20 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren. 21 Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet. 22 Dere slaver, adlyd deres jordiske herrer i alt. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. 23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. 24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! 25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.
Kol 3,5 viser til Rom 1,29ff+, Ef 5,3-5
Note : Versene inneholder en lastekatalog. =kataloger.
Kol 3,7 viser til Tit 3,3
Kol 3,8 viser til Ef 4,25ff
Kol 3,11 viser til Joh 17,21, Rom 10,12, 1 Kor 12,13, Gal 3,28
Note : barbar: gr. barbaros, brukt om dem som sto utenfor det gresk-romerske kulturfellesskapet, bl.a. ved å snakke språk som var uforståelige. Jf. Rom 1,14; 1 Kor 14,11. skyter: Skyterne var et folkeslag som bodde nord for Svartehavet. De ble betraktet som ville og ukultiverte. =ikke-jøder.
Kol 3,12 viser til Ef 4,2-32, 1 Pet 2,9
Note : inderlig: Det gr. ordet betyr «innvoller». Innvollene ble sett på som sete for følelsene og kunne derfor brukes som betegnelse for ømhet og kjærlighet. Jf. Fil 1,8; Filem 20.
Kol 3,16 viser til Ef 5,19f
Note : Avsnittet inneholder en =hustavle, en betegnelse på tekster som beskriver de rette relasjonene mellom medlemmer i en storfamilie, «huset». Jf. Ef 5,22–6,9; 1 Pet 2,18–3,7.
Kol 3,20 viser til Ef 6,1
Kol 3,21 viser til Ef 6,4
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.