Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Matteus

Kapittel 15
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Forrige kapittelNeste kapittel

Menneskebud og Guds bud
15Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:  2 «Hvorfor bryter disiplene dine overleveringen fra de gamle? De skyller ikke hendene før de spiser.»  3 Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til deres egen overlevering?  4 For Gud sa: ‘ Hedre far og mor’ og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’.  5 Men dere lærer: ‘Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,  6 han trenger ikke å hedre sin far *eller mor•.’ Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering.  7 Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
          
   
 8  Dette folket ærer meg med leppene,
           men hjertet er langt borte fra meg.
          
   
 9  Forgjeves dyrker de meg,
           for det de lærer, er menneskebud.»
10 Så kalte han folket til seg og sa: «Hør og forstå! 11 Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
   
12 Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte det du sa?» 13 Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot. 14 Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøfta.»
   
15 Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.» 16 «Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus. 17 «Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal? 18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. 20 Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.»
Den kanaaneiske kvinnen
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Mange blir helbredet
29 Da Jesus dro derfra, tok han veien langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der. 30 Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, uføre, blinde, stumme og mange andre. De la dem ned for føttene hans, og han helbredet dem. 31 Folk undret seg da de så stumme tale, uføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de lovpriste Israels Gud.
Jesus metter fire tusen
32 Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.» 33 Disiplene sa til ham: «Hvordan skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk?» 34 Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de, «og noen småfisk.» 35 Da ba han folket sette seg ned på bakken. 36 Så tok han de sju brødene og fiskene, ba takkebønnen, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga til folket. 37 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp brødstykkene som var til overs, sju fulle kurver. 38 De som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn. 39 Da han hadde latt folket dra av sted, gikk han i båten og kom over til traktene ved Magadan.
Matt 15,2 viser til Luk 11,38
Note : overleveringen fra de gamle: den muntlige loven som ble ført videre fra de store lovlærerne. =overlevering. skyller ikke hendene: jødisk renhetsforskrift. =hellighet og renhet.
Note : tempelgave: >Mark 7,11.
Note : eller mor: Ordene mangler i noen håndskrifter.
Note : Tyros og Sidon: >11,21.
Note : Tyros og Sidon: >11,21.
Note : En kanaaneisk kvinne: «kanaaneisk» angir her at kvinnen var ikke-jøde. ha barmhjertighet: gr. eleison. >17,15.
Note : Bli ferdig med henne: Uttrykket kan forstås som en oppfordring til å avvise kvinnen eller til å hjelpe henne og så la henne gå.
Matt 15,32 viser til Matt 14,14ff
Note : synes inderlig synd på: >9,36.
Matt 15,32 viser til Matt 14,14ff
Note : synes inderlig synd på: >9,36.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»