Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren er alltid den samme
46Bel kneler, og Nebo faller,
          bildene dere bar på,
          løftes opp og lastes på trette dyr og fe.
          
   
 2 De faller og kneler, alle sammen.
          De kan ikke berge lasten,
          og selv må de gå i fangenskap.
          
   
 3 Hør på meg, du Jakobs hus,
          alt som er igjen av Israels hus,
          dere som ble løftet opp helt fra fødselen,
          som ble båret helt fra mors liv:
          
   
 4 Jeg er Han, helt til dere blir gamle,
          jeg vil bære helt til håret er grått.
          Jeg har alt gjort det.
          Jeg løfter, jeg bærer og berger.
          
   
 5 Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?
          Hvilken lignelse vil dere bruke
          for å sammenligne oss?
          
   
 6 De øser ut gull fra pungen
          og veier opp sølv på vekt.
          De leier en gullsmed som lager en gud,
          så bøyer de seg ned og tilber den.
          
   
 7 De tar den på skulderen, bærer den med seg
          og setter den på plass.
          Der står den
          og rører seg ikke fra plassen.
          Roper en til den, svarer den ikke,
          den kan ikke frelse fra nød.
          
   
 8 Husk dette med sorg,
          ta det til dere, syndere!
          
   
 9 Husk de første ting fra gammel tid!
          For jeg er Gud, og ingen annen,
          jeg er Gud, og ingen er lik meg.
          
   
10 Fra begynnelsen forteller jeg slutten,
          på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.
          Jeg sier: «Min plan står fast,
          alt jeg vil, det gjør jeg.»
          
   
11 Fra øst kaller jeg en rovfugl,
          fra et land langt borte
          en mann for min plan.
          Det jeg har sagt, lar jeg skje.
          Det jeg har tenkt, det gjør jeg.
          
   
12 Hør på meg, dere motløse hjerter,
          dere som er langt fra rettferd!
          
   
13 Jeg lar min rettferd komme nær,
          den er ikke langt borte,
          min frelse kommer ikke for sent.
          Jeg gir frelse på Sion,
          til Israel gir jeg min herlighet.
Forrige kapittelNeste kapittel

23. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ... Vis hele teksten

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud. 14Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 15«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 17Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.