Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til romerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittelNeste kapittel
15Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv.  2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.  3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet:
           På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
 4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.  5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.  6 Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.  7 Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.  8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene,  9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet:
           Derfor vil jeg prise deg blant folkene
           og lovsynge ditt navn.
10 Videre heter det:
           Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.
11 Og igjen:
           Lovsyng Herren, alle folk,
           pris ham, alle folkeslag.
12 Og Jesaja sier:
           Isais rotskudd skal komme,
           han som reiser seg for å herske over folkene,
           til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
Paulus' tjeneste og videre planer
14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg 16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd. 17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. 18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, 19 ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria. 20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt. 21 For som det står skrevet:
           De som ikke har fått budskap om ham, skal se,
           og de som ikke har hørt, skal forstå.
22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere. 23 Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere 24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.
   
25 Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. 26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver. 28 Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse.
   
30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. 31 Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer. 32 Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.
Note: tatt imot dere: Noen håndskrifter har «tatt imot oss».
Rom 15,8 viser til Apg 3,25f+
Rom 15,12 viser til Jes 11,10
Note: Isais rotskudd: den kommende Messias, som skulle være av Davids ætt, jf. Jes 11,1. Isai var kong Davids far. Jf. uttrykket «Davids rotskudd» i Åp 5,5.
Rom 15,19 viser til Apg 15,12, 2 Kor 12,12
Note: Illyria: område øst for Adriaterhavet, grenseprovins til Makedonia.
Note: til Spania: Siden Paulus ble fengslet i Jerusalem, fikk han ikke gjennomført planen om å reise til Spania (Apg 21).
Rom 15,25 viser til Apg 24,17, 1 Kor 16,1, Gal 2,10
Note: de hellige: menigheten i Jerusalem.
Note: de vantro i Judea: jødene.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.