Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Evangeliet etter Matteus
Kapittel 11 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
| Neste kapittel |
JESU BARNDOM (Kap. 1–2) Jesu ættetavle 1 Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans, 3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram, 4 Aram fikk Amminadab, Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma, 5 Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai, 6 og Isai ble far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias kone, 7 Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa, 8 Asa fikk Josjafat, Josjafat fikk Joram, Joram fikk Ussia, 9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10 Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11 og Josjia ble far til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon. 12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, 14 Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15 Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus. 17 Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus. Jesu fødsel 18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. 24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. Matt 1,1 viser til 1 Mos 22,18, 1 Krøn 17,11 Note : Evangeliet etter Matteus: Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». =evangelium. ættetavlen: eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2. Matt 1,1 viser til 1 Mos 22,18, 1 Krøn 17,11 Note : Evangeliet etter Matteus: Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». =evangelium. ættetavlen: eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2. Matt 1,2 viser til 1 Krøn 2,1ff Matt 1,7 viser til 1 Krøn 3,10ff Matt 1,11 viser til 2 Kong 24,10ff Matt 1,12 viser til 1 Krøn 3,17ff Matt 1,16 viser til Matt 27,17-22 Matt 1,18 viser til Luk 1,26ff Note : lovet bort: kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet. Matt 1,18 viser til Luk 1,26ff Note : lovet bort: kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet. Matt 1,21 viser til Sal 130,7f, Apg 4,12 Note : Jesus: gr. form av hebr. Jesjua, «Herren frelser», kortform av Jehosjua, ofte gjengitt «Josva». |
| Neste kapittel |
22Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. ... Vis hele teksten
22Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. 24På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet. 25Dere var lik sauer som hadde gått seg vill, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.