Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Neste kapittel
1Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.  2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende regjeringsåret hans,  3 og i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året da Sidkia, sønn av Josjia, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.
Herren kaller Jeremia til profet
 4 Herrens ord kom til meg:
          
   
 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
          før du ble født, helliget jeg deg;
          til profet for folkeslagene satte jeg deg.»
 6 Men jeg sa:
          «Å, min Herre og Gud!
          Se, jeg kan ikke tale,
          jeg er for ung!»
 7 Da sa Herren til meg:
          «Du skal ikke si: Jeg er ung!
          Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
          og alt jeg befaler deg, skal du si.
          
   
 8 Vær ikke redd for dem,
          jeg er med deg og skal berge deg,
          sier Herren.»
 9 Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg:
          «Nå legger jeg mine ord i din munn.
          
   
10 Se, jeg setter deg i dag over folk og riker
          til å rykke opp og rive ned,
          til å ødelegge og knuse,
          til å bygge og plante.»

To syn
11 Herrens ord kom til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en grein av et våketre.» 12 Da sa Herren til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
   
13 Herrens ord kom til meg for annen gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte, den heller hitover fra nord.» 14 Da sa Herren til meg:
          Fra nord skal ulykken helles ut
          over alle som bor i landet.
          
   
15 For nå kaller jeg på alle kongeslektene i nord,
          sier Herren.
          De skal komme og reise hver sin trone
          ved Jerusalems portåpninger,
          mot alle murene omkring
          og mot alle byene i Juda.
          
   
16 Da skal jeg avsi min dom over dem
          for all deres ondskap,
          de som forlot meg,
          tente offerild for andre guder
          og tilba sine egne henders verk.
          
   
17 Men du skal spenne beltet om livet,
          stå fram og si til dem
          alt det jeg befaler deg.
          Vær ikke redd dem,
          ellers slår jeg deg med redsel for dem.
          
   
18 Se, jeg gjør deg i dag til en festningsby,
          til en jernstøtte og en bronsemur
          mot hele landet,
          mot kongene i Juda, mot lederne og prestene
          og folket i landet.
          
   
19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          sier Herren.
          Jeg skal berge deg.
Note : våketre: mandeltreet. Det hebr. ordet kunne oversettes «den våkne». Det former et ordspill med ordet for «å våke» i neste vers. Mandeltreet blomstrer tidlig på bar kvist.
Jer 1,12 viser til Jes 55,10f
Jer 1,14 viser til Jer 4,6, Jer 6,1-22, Jer 25,9
Note : ulykken: kanskje om angrep av fiendtlige folk fra nord. Jf. 4,6ff; 6,22; Jes 41,25.
Neste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»