Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
11Herren avskyr falsk vekt,
          men gleder seg over nøyaktige lodd.
          
   
 2 Kommer overmot, kommer skam,
          med de ydmyke følger visdom.
          
   
 3 Rettsinn leder de ærlige,
          falskhet gjør ende på svikerne.
          
   
 4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag,
          men rettferd berger fra døden.
          
   
 5 Rettferd jevner veien for den som er hel,
          den urettferdige felles av sin egen urett.
          
   
 6 Rettferdighet berger de rettskafne,
          svikere fanges av sitt eget begjær.
          
   
 7 Når den urettferdige dør, er håpet ute,
          hans kraft gir ikke lenger håp.
          
   
 8 Den rettferdige berges ut av nød,
          den urettferdige rammes i stedet for ham.
          
   
 9 Med tungen bryter en gudløs ned sin neste,
          de rettferdige berges ved sin forstand.
          
   
10 Går det godt for de rettferdige, jubler byen,
          går de urettferdige til grunne, lyder gledesrop.
          
   
11 Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp,
          urettferdiges tunge legger den i grus.
          
   
12 Vettløs er den som forakter sin neste,
          den forstandige vet å tie.
          
   
13 Den som farer med sladder, røper hemmeligheter,
          en pålitelig holder saken skjult.
          
   
14 Uten ledere vil folket falle,
          med mange rådgivere kan det berges.
          
   
15 Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed,
          den som nekter å gi håndslag, er trygg.
          
   
16 En elskelig kvinne vinner ære,
          de flittige vinner rikdom.
          
   
17 Den barmhjertige gagner seg selv,
          den som er grusom, gjør seg selv ondt.
          
   
18 Den urettferdige vinner en lønn som svikter,
          den som sår rettferd, får lønn som varer.
          
   
19 Rettferdighet fører til liv,
          den som jager etter det onde, må dø.
          
   
20 Herren avskyr et falskt hjerte,
          men gleder seg over dem som er hele i sin ferd.
          
   
21 Når tiden er inne, blir den onde straffet,
          men de rettferdiges ætt går fri.
          
   
22 En vakker kvinne uten vett
          er som en gullring i et grisetryne.
          
   
23 De rettferdige lengter bare etter det gode,
          de urettferdige har vrede i vente.
          
   
24 Én strør ut og får mer igjen,
          en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
          
   
25 Den gavmilde får gode dager,
          den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.
          
   
26 Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket,
          den som vil selge, blir velsignet.
          
   
27 Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede,
          den som streber etter det onde, blir rammet selv.
          
   
28 Den som stoler på sin rikdom, faller,
          de rettferdige vokser fram som løvet.
          
   
29 Den som vanskjøtter sitt hus, høster vind,
          den dumme blir slave for den som er vis.
          
   
30 Den rettferdiges frukt er et livets tre,
          men voldsferd tar liv.
          
   
31 Når den rettferdige får sin lønn på jorden,
          hvor mye mer da en urettferdig og en synder!
Ordsp 11,30 viser til Ordsp 10,11, Luk 5,10
Note: livets tre: >3,18.
Ordsp 11,31 viser til Ordsp 10,6f
Note: Når … på jorden: ▶Septuaginta har «Er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst». Jf. 1 Pet 4,18.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6