Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

Forrige kapittelNeste kapittel

Paulus i Korint
18Deretter forlot han Aten og kom til Korint.  2 Her traff han en jøde som het Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius' påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem,  3 og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. De var teltmakere av fag.  4 Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
   
 5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.  6 Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningfolkene.»  7 Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.  8 Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt.
   
 9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. 10 Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» 11 Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord.
   
12 Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. 13 De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» 14 Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. 15 Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» 16 Så jaget han dem bort fra retten. 17 Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
Tilbake til Syria
18 Paulus ble der ennå en tid. Så tok han farvel med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte. 19 Da de kom til Efesos, skilte Paulus lag med de andre og gikk til synagogen og førte samtaler med jødene. 20 Disse ba ham om å bli der lenger, men det sa han nei til. 21 Da han tok farvel, sa han til dem: «Om Gud vil, kommer jeg til dere en annen gang.» Så seilte han ut fra Efesos 22 og nådde fram til Cæsarea. Da han hadde vært oppe og hilst på menigheten, dro han til Antiokia.
   

PAULUS' TREDJE MISJONSREISE (18,23–21,16) 23 
    Her ble han en tid, men reiste så ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom Galatia-området og Frygia og styrket alle disiplene.

Apollos
24 Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. 25 Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. 26 Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. 27 Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. 28 For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias.
Note: Korint: romersk koloni og hovedstad i den romerske provinsen Akaia, åtte mil vest for Aten, viktig by politisk og handelsmessig, religiøst og etnisk sammensatt. ▶byer.
Note: Akvilas, Priskilla: Ekteparet var blant Paulus' viktigste medarbeidere. Jf. Rom 16,3; 1 Kor 16,19; 2 Tim 4,19. Pontos: landskap ved Svartehavskysten i Lilleasia. Claudius: >11,28.
Note: Gallio: filosofen Senecas bror, guvernør i Akaia 51–52 e.Kr.
Apg 18,18 viser til Apg 21,24
Note: Kenkreæ: en av Korints to havnebyer, ca. 11 km øst for byen. Jf. Rom 16,1. et løfte: sannsynligvis et nasireerløfte. Jf. 4 Mos 6,1ff. Så lenge løftet gjaldt, vanligvis 30 dager, måtte han bl.a. ikke klippe håret. ▶religiøse skikker og ordninger.
Note: Efesos: stor handelsby på vestkysten av Lilleasia og et sentrum for Paulus' misjonsvirksomhet. ▶byer.
Note: menigheten: sannsynligvis menigheten i Jerusalem.
Note: Galatia-området og Frygia: Jf. 16,6.
Apg 18,24 viser til 1 Kor 1,12, 1 Kor 3,5f, 1 Kor 16,12
Note: Aleksandria: Egypts hovedstad, en av Romerrikets største byer og fremste kultur- og utdannelsessentre. Mange av innbyggerne var jøder, og byen ble meget tidlig et kristent hovedsentrum.
Apg 18,25 viser til Apg 19,2ff
Note: Herrens vei: >9,2.
Apg 18,28 viser til Apg 9,22+
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»