Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel
2Jeg hadde altså bestemt meg for at jeg ikke ville komme en gang til og skape sorg hos dere.  2 Hvis jeg gir dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad? Bare den jeg selv har gitt sorg.  3 Det var jo derfor jeg skrev. Jeg ville ikke komme og bli sorgfull av dem som skulle gjøre meg glad. Og jeg har den tillit til dere alle at min glede også er deres.  4 I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere.
Forlik og tilgivelse
 5 Men om noen har gitt grunn til sorg, er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle – eller de fleste av dere, for ikke å overdrive.  6 Men straffen flertallet ga denne mannen, er tilstrekkelig.  7 Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen.  8 Derfor oppfordrer jeg dere til å møte ham med kjærlighet.  9 For jeg skrev til dere nettopp for å bli klar over om dere holder mål og er lydige i alt. 10 Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld, 11 så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.
I Kristi triumftog
12 Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg. 13 Likevel var jeg urolig fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. 14 Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: 16 en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette? 17 Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.
2 Kor 2,1 viser til 2 Kor 12,21
Note : komme en gang til: Paulus hadde besøkt menigheten i Korint én gang etter at han skrev 1 Kor, jf. 13,2. Besøket var smertefullt, jf. 2,1–11, og trolig foranledningen til «tårebrevet» som han omtaler i 2,4.
Note : jeg skrev: et brev som vi ikke lenger har, skrevet etter 1 Kor.
2 Kor 2,11 viser til Luk 22,31, Ef 4,27
Note : Satan: det hebr. navnet på =djevelen. Jf. 11,14; 12,7.
2 Kor 2,13 viser til 2 Kor 7,5ff, 2 Kor 8,6-16, 2 Kor 12,18, Gal 2,1-3, 2 Tim 4,3, Tit 1,4
Note : Titus, min bror: en av Paulus' mest betrodde medarbeidere, spiller en viktig rolle i 2 Kor. =Paulus' medarbeidere.
Note : fører oss fram i triumftog: Bildet er hentet fra romerske triumftog der beseirede fiender ble ført fram i en lang prosesjon gjennom Romas gater. sprer duften: I romerske triumftog bar krigsfangene ofte røkelseskar for at duften av røkelsen skulle stige opp som en vellukt til gudene.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»