Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Brevet til hebreerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

GUDS FOLK I ØRKENEN – OG I DAG (3,1–4,13)
Jesus er større enn Moses
3    Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet, se på Jesus, den utsending og øversteprest som vi bekjenner.  2 Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus.  3 Men Jesus ble verdig til å få større ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset.  4 Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.  5  Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes.  6 Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.
I dag, om dere hører hans røst
 7 Derfor, som Den hellige ånd sier:
           I dag, om dere hører hans røst,
          
   
 8  så gjør ikke hjertene harde
           som under opprøret,
           den dagen de utfordret meg i ørkenen.
          
   
 9  Der utfordret fedrene deres meg,
           de satte meg på prøve,
           enda de hadde sett mine gjerninger
   
10  i førti år.
           Derfor fikk jeg avsky for denne slekten
           og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte,
           de kjenner ikke mine veier.
          
   
11  Så sverget jeg i min vrede:
           Aldri skal de komme inn til min hvile!
12 Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. 13 Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. 14 Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen. 15 Når det heter:
           I dag, om dere hører hans røst,
           så gjør ikke hjertene harde,
           som under opprøret,
16 hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses? 17 Og hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke dem som syndet og ble liggende som lik i ørkenen? 18 Ja, hvem var det eden gjaldt da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige? 19 Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.
Hebr 3,1 viser til Hebr 4,14+
Hebr 3,7 viser til Sal 95,7ff
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.