Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jakobs brev

1 2 3 4 5

Neste kapittel

Hilsen
1Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
Tro i prøvelse og fristelse
 2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.  3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.  4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
   
 5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.  6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.  7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,  8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
   
 9 En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt, 10 og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå. 11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.
   
12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. 13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. 15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
   
16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. 18 Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.
Høre og gjøre
19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. 20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. 21 Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. 22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. 24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. 25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.
   
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. 27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
Jak 1,1 viser til Joh 7,35, Apg 12,17, Hebr 11,13, 1 Pet 1,1
Note: Jakob: bror til Jesus og leder for menigheten i Jerusalem. ▶vanlige navn. de tolv stammer: Israelsfolket var delt i tolv stammer; her er uttrykket kanskje brukt om jødekristne. Jf. Gal 2,12f. spredt … land: I jødisk litteratur brukes uttrykket om jøder som bodde utenfor Israel.
Jak 1,2 viser til Matt 5,11f+, Rom 5,3, 1 Pet 1,6f
Note: søsken: Jakob bruker ofte ordet ▶«søsken» i henvendelsen til sine medkristne. prøvelser: samme ord er i v. 12 oversatt «fristelser».
Jak 1,6 viser til Matt 21,21f
Jak 1,8 viser til Jak 4,8
Jak 1,9 viser til Jak 2,5
Jak 1,14 viser til Rom 7,7ff
Jak 1,17 viser til Matt 7,11
Note: himmellysene: stjernene.
Jak 1,18 viser til Joh 3,3+, 1 Pet 1,3
Note: førstegrøde: betegner den første delen av avlingen. Jf. Rom 8,23; 1 Kor 15,20. ▶offer og soning.
Neste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»