Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Abram seirer over fire konger
14I de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedor-Laomer konge i Elam og Tidal konge over Gojim,  2 førte de krig mot Bera, kongen i Sodoma, Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma, Sjemeber, kongen i Sebojim, og mot kongen i Bela, det som nå er Soar.  3 Alle disse slo seg sammen og dro til Siddim-dalen, det som nå er Saltsjøen.
   
 4 I tolv år hadde de tjent Kedor-Laomer, men i det trettende året gjorde de opprør.  5 I det fjortende året kom Kedor-Laomer og de kongene som var med ham, og de slo refaittene ved Asjterot-Karnajim, susittene ved Ham, emittene på Kirjatajim-sletten  6 og horittene i Se'ir-fjellene helt til El-Paran, som ligger like ved ørkenen.  7 Så snudde de og kom til Domskilden, det som nå er Kadesj. De la under seg hele området til amalekittene. De slo også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
   
 8 Kongen i Sodoma dro ut sammen med kongen i Gomorra, kongen i Adma, kongen i Sebojim og kongen i Bela, det som nå er Soar. Og de stilte opp til strid mot dem i Siddim-dalen,  9 mot Kedor-Laomer, kongen i Elam, Tidal, kongen over Gojim, Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar – fire konger mot fem. 10 Men i Siddim-dalen var det fullt av jordbekgruver, og da kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte, falt de ned i dem. De som var igjen, flyktet til fjells. 11 De fire kongene tok alt av verdi og alt spiselig i Sodoma og Gomorra og dro bort. 12 Og de tok Lot, Abrams brorsønn, og alt det han eide, og dro bort. Han bodde i Sodoma.
   
13 Da kom en som hadde sluppet unna, og fortalte dette til hebreeren Abram. Han holdt til ved eikelunden til amoritten Mamre, bror til Esjkol og Aner. De hadde en pakt med Abram.
   
14 Da Abram fikk høre at slektningen hans var tatt til fange, mønstret han sine våpenføre menn, 318 menn født i hans hus, og satte etter helt til Dan. 15 Om natten delte de seg, han og mennene hans. De slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16 Så førte han hele byttet tilbake. Sin slektning Lot og alt han eide, førte han også tilbake, sammen med kvinnene og folket.
Melkisedek velsigner Abram
17 Etter at han hadde slått Kedor-Laomer og de kongene som var med ham, vendte Abram tilbake. Da dro kongen i Sodoma ut for å møte ham i Slettedalen, det som nå er Kongedalen. 18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. 19 Han velsignet ham og sa:
          «Velsignet er Abram av Gud, Den høyeste,
          han som brakte fram himmel og jord!
          
   
20 Velsignet er Gud, Den høyeste,
          som har gitt dine motstandere i din hånd!»
Så ga Abram ham tiende av alt.
   
21 Kongen i Sodoma sa til Abram: «Gi meg folkene, og ta du byttet!» 22 Men Abram sa til kongen i Sodoma: «Jeg løfter hånden opp mot Herren, mot Gud, Den høyeste, han som brakte fram himmel og jord: 23 Ikke så mye som en tråd eller en sandalrem vil jeg ta av alt som er ditt. Du skal ikke kunne si: Jeg har gjort Abram rik. 24 Jeg vil bare ha igjen for det de unge mennene har spist. Og de mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre, må få sin del.»
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.