Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Alle går samme vei
9Ja, alt dette la jeg meg på hjertet
          for å prøve om de rettferdige og vise
          og det de gjør, er i Guds hånd.
        
          Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem,
          om det er kjærlighet eller hat.
          
   
 2 En og samme ende får de alle,
          den rettferdige og den urettferdige,
          den gode, den som er ren, og den som er uren,
          den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det.
          Det går med den gode som med synderen,
          med den som sverger,
          som med den som er redd for å sverge.
          
   
 3 Dette er det onde med alt som skjer under solen,
          at det går alle på samme vis;
          menneskenes hjerte er fullt av det onde,
          uforstand har de i sinnet så lenge de lever,
          og siden går de til de døde.
          
   
 4 For den som hører med blant de levende,
          er én ting sikkert:
          Det er bedre å være en levende hund
          enn en død løve.
          
   
 5 De levende vet at de skal dø,
          men de døde vet ingen ting.
          De har ingen lønn i vente,
          for minnet om dem er glemt.
          
   
 6 Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet,
          med både hatet og misunnelsen deres.
          Aldri mer skal de få del
          i alt det som skjer under solen.
          
   
 7 Så gå og spis ditt brød med glede,
          og drikk din vin med glede i hjertet!
          For Gud har allerede godtatt det du gjør.
          
   
 8 Ha alltid hvite festklær på,
          la oljen flyte over ditt hode!
          
   
 9 Nyt livet med kvinnen du elsker,
          alle dine flyktige levedager,
          de som Gud gir deg under solen,
          ja, alle dine flyktige dager.
          For dette er din lodd i livet,
          midt i ditt strev og ditt arbeid under solen.
          
   
10 Alt dine hender kan gjøre,
          gjør det med den kraften du har.
          For i dødsriket, dit du går,
          er det verken gjerning eller tanke,
          verken kunnskap eller visdom.
          
   
11 Videre så jeg under solen:
          Det er ikke de raske som vinner løpet,
          ikke de tapre som seirer i krig,
          ikke de vise som får brød,
          ikke de forstandige som blir rike,
          ikke de dyktige som finner velvilje,
          for tiden og uhellet rammer dem alle.
          
   
12 Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne.
          Slik fisken fanges i det onde garnet,
          slik fuglen går i snaren,
          slik blir menneskene fanget av ulykkens tid,
          brått faller den over dem.

Den fattige vismannen
    13 Jeg så også noe annet
          om visdommen under solen,
          og det har overveldet meg:
          
   
14 Det var en liten by,
          få innbyggere hadde den.
          En mektig konge kom imot den,
          omringet byen
          og bygde store voller mot den.
          
   
15 I byen fantes en mann
          som var fattig, men vis.
          Det var han som berget byen med sin visdom.
          Likevel var det ingen som husket
          denne fattige mannen.
          
   
16 Da sa jeg:
          Visdom er bedre enn styrke;
          men den fattiges visdom blir foraktet,
          hans ord blir ikke lagt merke til.

Ordtak om visdom og dårskap
    17 Lavmælte ord fra den vise
          høres bedre enn en herskers rop blant dårer.
          
   
18 Visdom er bedre enn krigsvåpen,
          men én som trår feil, kan ødelegge mye godt.
Fork 9,2 viser til Fork 7,15+
Fork 9,7 viser til Fork 2,24+
Forrige kapittelNeste kapittel

20. april 2021

Dagens Bibelord

2. Korinter 4,14–18

Les i nettbibelen

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. ... Vis hele teksten

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 16Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.