Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Forrige kapittelNeste kapittel

Dan slår seg ned i nord
18I de dager var det ingen konge i Israel, og Dan-stammen lette etter et landområde der de kunne bosette seg. For de hadde ennå ikke fått noen eiendom blant stammene i Israel.  2 Dans etterkommere sendte ut fem mann fra sin egen slekt og sine egne rekker, tapre menn fra Sora og Esjtaol, de skulle spionere i landet og utforske det. De sa til dem: «Gå av sted og utforsk landet!»
        Mennene kom til Efraim-fjellene, til Mikas hus, og overnattet der.
 3 Da de var like ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. Så tok de av fra veien og spurte ham: «Hvem har ført deg hit? Hva gjør du her, og hvorfor er du her?»  4 Da fortalte han om alt det Mika hadde gjort for ham. «Han har tatt meg inn i sin tjeneste», sa han, «og jeg er blitt prest hos ham.»  5 Da sa de: «Spør Gud for oss, så vi kan få vite om den reisen vi er ute på, kommer til å lykkes.»  6 Presten svarte: «Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.»
   
 7 Så dro de fem mennene videre og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde sorgløst på samme måte som sidonerne: fredelig og sorgløst. Ingen som hadde makt i landet, gikk dem for nær. De var langt borte fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk.
   
 8 Da mennene kom tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol, sa brødrene til dem: «Hvordan gikk det?»  9 De sa: «Kom, la oss dra opp mot dem! For vi har sett at det er et svært godt land. Og dere sitter i ro her! Dere må ikke drøye med å dra av sted og innta landet! 10 Når dere kommer dit, møter dere et sorgløst folk, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i hendene på dere. Dette er et område hvor det ikke mangler noen verdens ting.»
   
11 Så tok de av sted, seks hundre tungt bevæpnede menn av Dans slekt, fra Sora og Esjtaol. 12 De dro opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kalles dette stedet Dan-leiren den dag i dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim. 13 Derfra dro de over mot Efraim-fjellene og kom til Mikas hus. 14 De fem mennene som hadde gått og spionert i Lajisj-landet, sa da til brødrene sine: «Vet dere at i disse husene er det en efod, noen terafer, et utskåret gudebilde og et støpt bilde? Nå skjønner dere vel hva dere må gjøre.»
   
15 De tok av fra veien og kom til Mikas hus der den unge levitten bodde, og hilste på ham. 16 Mens de seks hundre tungt bevæpnede mennene av Dans stamme ble stående ved portåpningen, 17 gikk de fem som hadde vært og spionert i landet, opp til huset. De gikk inn og tok det utskårne gudebildet, efoden, terafene og det støpte bildet. Presten sto nede ved porten sammen med de seks hundre tungt bevæpnede mennene. 18 De andre hadde gått inn i Mikas hus og hentet det utskårne gudebildet, efoden og terafene og det støpte bildet. Da sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?» 19 «Ti stille!» svarte de. «Hold hånden for munnen! Kom heller med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest i huset til en enkelt mann eller å være det for en stamme og en slekt i Israel?» 20 Da ble presten glad. Han tok efoden, terafene og det utskårne gudebildet og sluttet seg til krigerflokken. 21 Så snudde de og gikk av sted med barna, buskapen og eiendelene sine foran seg.
   
22 De var allerede kommet et godt stykke bort fra huset der Mika bodde, før mennene i nabolaget til Mika ble kalt sammen. Da de nådde igjen danittene 23 og ropte på dem, snudde danittene seg og sa til Mika: «Hva er det du vil, siden du har kalt folkene dine sammen?» 24 Han sa: «Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og dratt av gårde med presten min. Hva er det igjen til meg? Og enda spør dere meg hva jeg vil!» 25 Da sa danittene til ham: «Vi vil ikke høre et ord til fra deg! Ellers kunne misfornøyde folk slå dere ned og drepe både deg og dine.» 26 Så dro danittene sin vei. Og da Mika så at de var for sterke for ham, snudde han og dro hjem igjen.
   
27 Etter at de hadde tatt det som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, gikk de mot Lajisj og mot det fredelige og sorgløse folket der. Folket hogg de ned med sverd, byen brente de med ild, 28 og det var ingen som kunne hjelpe. For de bodde langt fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der. 29 De kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, som var sønn av Israel. Før het byen Lajisj. 30 Der satte de opp det utskårne gudebildet, og etterkommerne av Jonatan og Jonatan selv, som var sønn av Gersjom og sønnesønn av Moses, var prester for Dans stamme helt til den dagen da folket ble bortført fra landet. 31 Det utskårne gudebildet som Mika hadde laget, ble stående hos dem så lenge Guds hus var i Sjilo.
Dom 18,1 viser til Dom 17,6+
Dom 18,2 viser til Dom 17,2ff
Dom 18,5 viser til Dom 1,1
Note: Lajisj: Lesjem (Jos 19,47), som siden ble kalt Dan, v. 29. By ved foten av Hermon-fjellet. Ingen … for nær: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note: Sora: >13,2. Esjtaol: by i lavlandet, tilhørte Dans stamme. Jf. Jos 15,33; 19,41.
Dom 18,14 viser til Dom 17,4f
Note: efod, terafer: >8,27; 17,5.
Dom 18,30 viser til 2 Mos 2,22, 2 Mos 18,3
Note: Jonatan: den unge levitten, jf. 17,7ff; 18,15ff. folket ble bortført: av assyrerkongen Tiglat-Pileser i år 734 f.Kr. Jf. 2 Kong 15,29.
Dom 18,31 viser til Jos 18,1, 1 Kong 12,29
Note: Sjilo: viktig by i Efraim, før kongetiden et religiøst og politisk sentrum for Israels stammer. Jf. Jos 18,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. oktober 2021

Dagens Bibelord

Jakob 3,4–12

Les i nettbibelen

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! ... Vis hele teksten

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! 6Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. 7Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. 8Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! 11Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.