Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Brevet til hebreerne

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Neste kapittel

Gud har talt gjennom Sønnen
1Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.  2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.  3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.  4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.
Sønnen står over englene
 5 For aldri har Gud sagt til noen engel:
           Du er min Sønn,
           jeg har født deg i dag.
Eller, som det også står:
           Jeg vil være far for ham,
           og han skal være sønn for meg.
 6 Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han:
           Alle Guds engler skal tilbe ham.
 7 Om englene sier han:
           Han gjør sine engler til vinder,
           sine tjenere til flammende ild.
 8 Men om Sønnen:
           Din trone, Gud, står til evig tid,
           din herskerstav er rettferdighetens septer.
          
   
 9  Du har elsket rettferd og hatet urett.
           Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner
           med gledens olje.
10 Og videre:
           Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen,
           og himmelen er et verk av dine hender.
          
   
11  De skal gå til grunne, men du består.
           De skal alle eldes som klær.
          
   
12  Du ruller dem sammen som en kappe,
           de skiftes ut som klær.
           Men du er den samme,
           dine år tar aldri slutt.
13 Men aldri har han sagt til noen engel:
           Sett deg ved min høyre hånd
           til jeg får lagt dine fiender
           som skammel for dine føtter.
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?
Hebr 1,4 viser til Fil 2,9
Hebr 1,6 viser til Sal 97,7
Note : Alle Guds engler skal tilbe ham: >5 Mos 32,43.
Hebr 1,7 viser til Sal 104,4
Note : vinder: kan også oversettes «ånder». Jf. 1,14. >Joh 3,8.
Hebr 1,8 viser til Sal 45,7f
Note : salvet deg: Ved salving ble prester, profeter og konger innviet til sine oppgaver. Messias betyr «Herrens salvede» og var oppr. en tittel på Israels konge.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»