Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Joel

Kapittel 3
1 2 3

Forrige kapittel

Løftet om Ånden
3En gang skal det skje
          at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
          Deres sønner og døtre skal profetere,
          de gamle skal drømme drømmer
          og de unge skal se syn.
          
   
 2 Selv over slaver og slavekvinner
          vil jeg i de dager øse ut min Ånd.
          
   
 3 Jeg setter varsler
          på himmel og jord,
          blod og ild og røyksøyler.
          
   
 4 Solen forvandles til mørke
          og månen til blod
          før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
          
   
 5 Da skal hver den som påkaller Herrens navn, bli berget.
          For på Sion-fjellet og i Jerusalem
          skal det finnes redning,
          som Herren har sagt.
          Og blant de overlevende
          er de som Herren kaller.

Herrens dom over folkene
     6 For se, i de dager og på den tid,
          når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,
          
   
 7 da vil jeg samle alle folkeslag
          og føre dem ned i Josjafats dal.
          Der vil jeg holde rettergang med dem
          om Israel, mitt folk og min eiendom,
          som de spredte blant folkene.
          De delte mitt land
          
   
 8 og kastet lodd om mitt folk,
          de ga en gutt for en hore
          og solgte en jente for vin,
          og den drakk de opp.
        
 9 Så, hva vil dere meg, Tyros og Sidon og alle filisterbygder? Vil dere ta igjen for noe jeg har gjort? Gjør dere meg noe ondt, skal jeg straks la det komme over deres eget hode, 10 for dere tok mitt sølv og gull og førte bort mine dyreste skatter til deres egne templer, 11 dere solgte folket i Juda og Jerusalem til jonerne for å føre dem langt bort fra sitt land. 12 Se, nå vekker jeg dem fra stedet dere har solgt dem til, og lar det dere har gjort, komme over deres eget hode. 13 Og jeg vil la judeerne selge sønnene og døtrene deres. De skal selge dem til sabeerne, et folk langt borte. For Herren har talt.
          
   
14 Rop dette ut blant folkene,
          lys hellig krig, vekk krigerne!
          La alle stridsmenn møte fram og dra ut.
          
   
15 Smi plogskjærene om til sverd
          og vingårdsknivene til spyd!
          Den svake skal si: «Jeg er en helt.»
          
   
16 Skynd dere og kom!
          Kom sammen, alle folkeslag, fra alle kanter,
           Herre, før dine krigere ned!
          
   
17 Folkeslagene skal bryte opp
          og dra til Josjafats dal,
          for der vil jeg sitte til doms
          over folk fra alle kanter.
          
   
18 Send sigden ut, for høsten er moden,
          kom og tråkk, for vinpressen er full,
          pressekummene flyter over, for ondskapen deres er stor.
          
   
19 Larm og atter larm i Dommens dal,
          for Herrens dag er nær i Dommens dal.
          
   
20 Sol og måne svartner,
          og stjernene mister sin glans.

Herren bor på Sion
    21 Herren skal brøle fra Sion,
          la røsten runge fra Jerusalem,
          himmel og jord skal skjelve.
          Men Herren er et vern for sitt folk,
          en borg for Israels barn.
          
   
22 Da skal dere kjenne
          at jeg er Herren deres Gud
          som bor på Sion, mitt hellige fjell.
          Jerusalem skal være et hellig sted,
          der skal fremmede aldri mer komme inn.
          
   
23 Den dagen skal det skje
          at fjellene drypper av druesaft
          og haugene flommer av melk,
          og i alle Judas bekkefar
          skal det renne vann.
          En kilde skal velle fram fra Herrens hus
          og vanne Akasiedalen.
          
   
24 Egypt skal bli til en ødemark
          og Edom til en øde ørken
          på grunn av voldsverket mot judeerne,
          fordi de spilte uskyldig blod i sine land.
          
   
25 Men i Juda skal det alltid bo folk,
          og i Jerusalem slekt etter slekt.
          
   
26 Jeg vil hevne deres blod
          og ikke spare de skyldige.
        
           Herren bor på Sion.
Joel 3,4 viser til Joel 2,10+
Joel 3,5 viser til Apg 2,21, Rom 10,13
Note : redning: Ordet kan også oversettes «noen som har sluppet unna».
Joel 3,6 viser til Hos 6,11+
Joel 3,7 viser til Joel 3,17-19
Note : Josjafats dal: en dal der Herren skal holde dom over folkeslagene. Jf. v. 17. Josjafat betyr «Herren dømmer».
Note : jonerne: «Javans sønner». >Jes 66,19.
Note : sabeerne: antakelig et handelsfolk fra Saba i Sør-Arabia. Jf. 1 Kong 10,1f; Job 1,15.
Joel 3,19 viser til Joel 1,15+
Note : Dommens dal: Josjafats dal. >v. 7.
Joel 3,23 viser til Esek 47,1, Am 9,13, Sak 14,8
Note : Akasiedalen: et av de tørre dalstrøkene øst for Jerusalem.
Joel 3,26 viser til Sal 9,12, Sal 74,2, Åp 6,10
Note : hevne … skyldige: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»