Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren vender tilbake til Sion
52Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, Sion!
          Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by!
          For aldri mer skal en uomskåren eller uren
          komme inn i deg.
          
   
 2 Rist støvet av deg, reis deg opp,
          sett deg, Jerusalem!
          Løs lenkene du har om halsen,
          datter Sion i fangenskap!
          
   
 3 For så sier Herren:
          Dere ble solgt uten betaling,
          og uten penger skal dere løses ut.
          
   
 4 For så sier Herren Gud:
          I tidligere tider dro mitt folk ned til Egypt
          for å bo der som innflyttere.
          Assur undertrykte dem uten grunn.
          
   
 5 Og nå, hva skal jeg gjøre her?
          sier Herren.
          For mitt folk er tatt uten vederlag.
          De som hersker over det, hyler,
          sier Herren,
          og alltid, dagen lang, blir mitt navn foraktet.
          
   
 6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn
          på den dagen,
          for jeg er Han,
          han som sier: «Her er jeg!»
          
   
 7 Hvor vakre de er
          der de løper over fjellene,
          føttene til den som bringer bud,
          forkynner fred,
          bringer godt budskap,
          forkynner frelse
          og sier til Sion:
          «Din Gud er konge!»
          
   
 8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
          de jubler alle sammen.
          For med egne øyne ser de
          at Herren vender tilbake til Sion.
          
   
 9 Bryt ut i jubel sammen,
          dere Jerusalems ruiner!
          For Herren trøster sitt folk,
          han løser Jerusalem ut.
          
   
10 Herren viser sin hellige arm
          for øynene på alle folkeslag.
          Hele jorden får se
          frelsen fra vår Gud.

Dra ut
    11 Dra bort, dra bort! Gå ut derfra!
          Rør ikke noe urent!
          Gå ut fra henne, gjør dere rene,
          dere som bærer Herrens kar!
          
   
12 For dere skal ikke gå ut i hast,
          og ikke skal dere flykte.
          For Herren går foran dere,
          og bak dere går Israels Gud.

Herrens lidende tjener
    13 Se, min tjener skal ha fremgang,
          han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
          
   
14 Slik mange ble forferdet over deg
          – så ødelagt var han,
          han lignet ikke en mann,
          han så ikke ut som et menneske –
          
   
15 slik skal mange folkeslag undres,
          for hans skyld skal konger lukke sin munn.
          For det som ikke ble fortalt dem, skal de se,
          og det de ikke hørte, skal de forstå.

   
Jes 52,10 viser til Sal 98,1-3, Jes 53,1
Note : arm: bilde på styrke.
Jes 52,11 viser til Jes 48,20, 2 Kor 6,17
Note : Herrens kar: kanskje tempelutstyret som Nebukadnesar hadde ført bort til Babel. Jf. Esra 1,7.
Jes 52,13 viser til Fil 2,9ff
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.