Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel
3Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.  2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.  3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.
Hvem er Guds barn?
 4 Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven.  5 Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd.  6 Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.
   
 7 Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig.  8 Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.  9 Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. 10 Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud.
   
11 For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre. 12 Vi må ikke ligne Kain: Han var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han broren? Fordi hans egne gjerninger var onde, mens brorens var rettferdige.
   
13 Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. 14 Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. 15 Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. 16 Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.
   
17 Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?
Frimodighet for Gud
18 Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. 19 Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt. 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud. 22 Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. 23 Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss. 24 Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.