Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel
7Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.
Glede over menighetens anger
 2 Gi rom for oss i hjertet! Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke skadet eller utnyttet noen.  3 Jeg sier ikke dette for å dømme dere. Jeg har jo alt sagt at vi har tatt dere inn i vårt hjerte; vi hører sammen i liv og død.  4 Jeg har full tillit til dere og er svært stolt av dere. Jeg er blitt rikelig trøstet og har overflod av glede, midt i all vår nød.
   
 5 For heller ikke da vi kom til Makedonia, ble det lettere for oss. Vi møtte bare motgang, ytre strid og indre angst.  6 Men Gud, som trøster de ydmyke, ga oss nytt mot da Titus kom.  7 Ikke bare ved at han kom, men også fordi han selv hadde fått nytt mot hos dere. Han fortalte hvordan dere lengtet og var bedrøvet, og med hvor stor iver dere nå støtter meg. Dette gledet meg enda mer.
   
 8 Selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, angrer jeg ikke. Om jeg angret før, fordi jeg vet at brevet gjorde dere sorgfulle for en tid,  9 så er jeg nå bare glad. Ikke fordi jeg gjorde dere bedrøvet, men fordi sorgen drev dere til omvendelse. For dette var en sorg etter Guds vilje; altså har vi ikke gjort dere noen skade. 10 En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men sorg som er av denne verden, fører til død. 11 Se for en iver denne sorgen etter Guds vilje skapte hos dere! Ja, se bare hvordan dere forsvarer dere, og hvor opprørte dere er, hvordan dere viser ærefrykt, og hvordan dere lengter, hvor brennende dere er, og hvordan dere refser! På alle måter har dere vist at dere er uten skyld i denne saken. 12 Så da jeg skrev til dere, var det verken på grunn av ham som begikk urett eller den som led urett, men for at dere overfor Gud skulle bli klar over hvor ivrig dere står sammen med meg.
   
13 Alt dette ga oss nytt mot. Og en enda større glede var det å se Titus så glad. Dere har alle vært med og gjort ham rolig til sinns. 14 Så når jeg har rost dere overfor ham, har jeg ikke fått urett. Nei, vi har alltid sagt sannheten, og slik har også våre rosende ord til Titus vist seg å være sanne. 15 Hans hjerte er nå fylt av en enda større kjærlighet til dere når han tenker på at dere alle var lydige og tok imot ham med respekt og ærefrykt. 16 Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt.
Note : brevet mitt: >2,3.
2 Kor 7,15 viser til 2 Kor 2,9
Note : respekt og ærefrykt: Uttrykket har sin bakgrunn i jødisk fromhetsliv, hvor det betegner den rette holdning overfor Gud.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.