Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lover om krig 20Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt. 2 Når dere stiller opp til kamp, skal presten stige fram og tale til krigsfolket. 3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! I dag går dere til strid mot fiendene deres. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke grepet av redsel, la dere ikke skremme av dem! 4 For det er Herren deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier.» 5 Så skal tilsynsmennene tale til krigsfolket og si: «Er det noen som har bygd seg et nytt hus, men ikke vigslet det ennå, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal vigsle det om han faller i krigen. 6 Er det noen som har plantet en vinmark, men ennå ikke tatt den i bruk, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta vinmarken i bruk om han faller i krigen. 7 Og er det noen som har bundet seg til en kvinne, men ennå ikke tatt henne til ekte, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta henne til ekte om han faller i krigen.» 8 Tilsynsmennene skal fortsette og si til krigsfolket: «Er det noen som er redd og motløs, kan han dra hjem igjen, så ikke også hans våpenbrødres hjerte skal smelte bort.» 9 Når så tilsynsmennene er ferdige med å tale til krigsfolket, skal de velge ut hærførere. 10 Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby den fred. 11 Dersom byen svarer med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som finnes i byen, være slaver og tjene deg. 12 Men dersom den ikke vil slutte fred, men føre krig mot deg, skal du beleire byen. 13 Herren din Gud vil overgi den i dine hender, og du skal hugge ned alle mennene der med sverd. 14 Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet i byen kan du ta som bytte. Du kan ta for deg av dette byttet fra dine fiender som Herren din Gud gir deg. 15 Slik skal du gå fram mot alle byene som ligger langt borte fra deg og ikke tilhører folkeslagene her. 16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Herren din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve. 17 Du skal slå dem alle med bann og utrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg. 18 Ellers kunne de lære dere å ta etter alt det avskyelige som de har gjort for sine guder, slik at dere synder mot Herren deres Gud. 19 Når du er i krig med en by og må beleire den i lang tid før du kan innta den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å bruke øks på dem. Du kan spise av dem, men du må ikke hugge dem ned. Er trærne på marken mennesker, så du må beleire dem også? 20 Bare når du er sikker på at trærne ikke bærer spiselig frukt, kan du ødelegge dem. Du kan hugge dem ned og bruke dem til å bygge stillinger for å beleire den byen som er i krig med deg, helt til den faller. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
08. juni 2023
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. ... Vis hele teksten
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. ... Vis hele teksten
17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. 19Eg gjev dei eit anna hjarte, og ei ny ånd gjev eg inni dei. Eg tek steinhjartet ut or kroppen på dei og gjev dei eit kjøthjarte i staden, 20slik at dei kan følgja forskriftene mine, halda fast ved lovene mine og leva etter dei. Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud.
17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. ... Vis hele teksten
17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. 19Mun attán sidjiide ođđa váimmu ja deavddán sin ođđa vuoiŋŋain. Mun válddán sin rattis geađgeváimmu ja attán sidjiide oažževáimmu, 20vai sii doahttalit mu báhkkomiid, dollet mu lágaid ja ellet daid mielde. Dalle sii leat mu álbmot, ja mun lean sin Ipmil.