Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sangen om Herrens vingård
5Jeg vil synge om min kjære venn,
          en sang om min venn og vingården hans.
          En vingård hadde min kjære venn,
          med den feteste jord.
          
   
 2 Han hakket den opp
          og plukket ut stein
          og plantet den fineste vin
          og bygde et vakttårn i midten,
          også en vinpresse hogg han ut.
          Han ventet seg gode druer,
          men druene han fikk, var beske.
          
   
 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem,
          og dere mennesker i Juda:
          Døm mellom meg og vingården min!
          
   
 4 Hva mer kunne gjøres med vingården min
          enn det jeg alt hadde gjort?
          Hvorfor ventet jeg meg gode druer
          når druene jeg fikk, var beske?
          
   
 5 Og nå skal jeg si dere
          hva jeg vil gjøre med vingården min.
          Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark,
          jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
          
   
 6 Jeg skal gjøre den til ødemark.
          Den skal ikke beskjæres og lukes mer,
          men torn og tistel skal gro.
          Og jeg skal nekte skyene
          å la regnet falle på den.
          
   
 7 For vingården til Herren over hærskarene,
          det er Israels hus,
          og menneskene i Juda
          er hans kjæreste hage.
          Han ventet rett, men se, det kom blod,
          rettferd, men se, det kom skrik!

Verop over de mektige
     8 Ve dem som legger hus til hus
          og føyer åker til åker
          helt til det ikke er plass igjen
          og dere er de eneste
          som er bosatt i landet!
          
   
 9 I mine ører lyder det fra Herren over hærskarene:
          Sannelig, mange hus skal bli øde,
          store og gode, men ubebodde.
          
   
10 For en vingård det tar ti dager å pløye,
          gir bare en bat igjen,
          og en homer såkorn gir en efa.
          
   
11 Ve dem som jager etter sterk drikk
          fra tidlig morgen av,
          som sitter til sent på kveld
          og blir hete av vin.
          
   
12 De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte
          og vin på festene sine,
          men Herrens gjerning merker de ikke,
          de ser ikke hva hans hender har gjort.
          
   
13 Derfor skal folket mitt dra i eksil
          før de vet av det,
          de fremste skal sulte i hjel
          og folkemassen forgå av tørst.
          
   
14 Derfor åpner dødsriket svelget
          og sperrer opp munnen på vidt gap,
          og ned farer både de fornemme og massen,
          med sin larm og sin jubel.
          
   
15 Og mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret,
          de stolte må slå øynene ned.
          
   
16 Men Herren over hærskarene
          er opphøyd i dommen,
          den hellige Gud helliges ved rettferd.
          
   
17 Lam skal beite som i en utmark,
          og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
          
   
18 Ve dem som drar skylden etter seg
          med tau av løgn
          og sleper på synd som med vognrep
          
   
19 og sier:
          «Nå må han skynde seg
          å få gjort det han skal,
          så vi får se det.
          Nå må planen til Israels Hellige
          snart gå i oppfyllelse,
          så vi kan kjenne det!»
          
   
20 Ve dem som kaller det onde godt
          og det gode ondt,
          de som gjør mørke til lys og lys til mørke,
          bittert til søtt og søtt til bittert!
          
   
21 Ve dem som er vise i egne øyne
          og kloke i egne tanker!
          
   
22 Ve dem som er helter til å drikke vin
          og djerve karer til å blande sterk drikk,
          
   
23 som frikjenner den skyldige mot bestikkelse,
          men tar retten fra den rettferdige!
          
   
24 Derfor, slik ild fortærer halm
          og høy synker sammen i flammene,
          skal roten deres råtne bort,
          blomsten deres fyke opp som støv.
          For de har forkastet loven
          til Herren over hærskarene
          og foraktet ordet fra Israels Hellige.

Herrens vrede
    25 Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans.
          Han løftet hånden mot det
          og slo det så fjellene skalv
          og likene lå som avfall midt i gatene.
          Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
26 Han løfter banneret for et folk langt borte
          og plystrer det hit fra jordens ende.
          Og se, der kommer de, fort og lett.
          
   
27 Det er ingen der som er trett eller snubler,
          ingen blunder og ingen sover.
          Beltet om livet løsner ikke,
          og ingen sandalrem slites av.
          
   
28 Pilene er kvesset
          og hver bue spent,
          hestehovene er som flint
          og vognhjulene som virvelvind.
          
   
29 Med et løvebrøl kommer de,
          de brøler som en ung løve,
          knurrer og griper byttet sitt,
          bærer det bort,
          og ingen kan berge det.
          
   
30 Den dagen stiger et brøl,
          som brølet fra havet.
          Ser en ut over jorden,
          er det mørke og nød.
          Lyset mørkner av tunge skyer.
Jes 5,1 viser til Sal 80,9ff, Jer 2,21, Matt 21,33ff
Note : min kjære venn: Lignelsen begynner som en kjærlighetsvise, der vingården er bilde på den elskede, jf. Høys 1,6.
Jes 5,8 viser til Mi 2,2
Jes 5,9 viser til Jes 6,11
Note : en bat: 36,4 l. en homer: 364 l. en efa: tilsvarer en bat, dvs. 36,4 l.
Jes 5,26 viser til Jes 7,18, Jes 11,12, Jes 18,3, Jer 5,15
Note : et folk langt borte: assyrerne, som Herren vil bruke til å straffe sitt ulydige folk. Jf. 10,5f.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.