Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Ve de sorgløse på Sion
6Ve de sorgløse på Sion
          og de trygge på Samarias fjell,
          de gjeveste av det fremste folkeslaget,
          de som Israels hus vender seg til.
          
   
 2 Dra til Kalne og se,
          gå derfra til Hamat-Rabba
          og dra ned til Gat i Filisterland!
          Er dere bedre enn disse rikene?
          Har de et større område enn dere?
          
   
 3 Dere vil jage ulykkesdagen bort,
          men setter vold i høysetet.
          
   
 4 De ligger på elfenbensbenker
          og strekker seg på divaner,
          de spiser lam fra saueflokken
          og gjøkalver fra buskapen.
          
   
 5 De skråler til harpespill
          som om de var David,
          og regner instrumentene hans for sine.
          
   
 6 De drikker vin av offerskåler
          og smører seg med den fineste olje,
          men lider ikke under Josefs sammenbrudd.
          
   
 7 Derfor skal de nå drives i eksil,
          fremst blant de bortførte.
          Da blir det slutt på festsamlingene
          der de ligger og drar seg.

Gud straffer Samaria
     8 Herren Gud har sverget ved seg selv,
          sier Herren, hærskarenes Gud:
          Jeg avskyr Jakobs stolthet
          og hater borgene der.
          Jeg utleverer byen og alt som er i den.
          
   
 9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.
          
   
10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset,
          spør han den som er innerst i huset:
          «Er det flere igjen hos deg?»
          Og han svarer: «Ingen.»
          Da sier han: «Hysj!»
          for Herrens navn må ikke nevnes.
   
11 Se, Herren befaler,
          han slår det store huset i stykker
          og det lille huset i biter.
          
   
12 Løper vel hester opp bratte fjellet,
          pløyer man det med okser?
          Men dere gjør retten om til gift
          og rettferds frukt til malurt.
          
   
13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:
          «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»
          
   
14 Se, nå reiser jeg et folk
          mot deg, Israels hus,
          sier Herren, hærskarenes Gud.
          De skal undertrykke dere
          fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.
Note : Kalne, Hamat-Rabba: >Jes 10,9.
Am 6,3 viser til Am 9,10
Am 6,5 viser til Jes 5,12
Note : Josef: >5,6.
Note : festsamlingene: Det hebr. ordet betegner kanskje en lukket forening som kunne møtes til ulike typer samvær. Jf. Jer 16,5.
Am 6,12 viser til Am 5,7+
Note : Lo-Dabar, Karnajim: byer i Østjordanlandet, som Israel hadde erobret fra arameerne. Det dannes også ordspill av navnenes betydning: «ingenting» og «horn» (styrke).
Am 6,14 viser til 2 Kong 14,25
Note : Lebo-Hamat: >4 Mos 13,21. Araba-bekken: i et dalføre nær nordenden av Dødehavet.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.