Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

Kapittel 16
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittel

Innsamlingen til de hellige i Jerusalem
16Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.  2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.  3 Når jeg er kommet, skal jeg gi anbefalingsbrev til dem dere finner skikket, og sende dem til Jerusalem med gaven.  4 Om det er nødvendig at også jeg reiser, kan de dra sammen med meg.
Hilsener og sluttord
 5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom,  6 men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går.  7 Denne gangen besøker jeg dere ikke bare på gjennomreise. Jeg håper å kunne bli en tid hvis Herren tillater det.  8 I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.
   
10 Dersom Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv. 11 Derfor skal ingen se ned på ham. Hjelp ham videre på reisen og la ham fare med fred, så han kan komme tilbake. For jeg og våre søsken venter på ham.
   
12 Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Men han er slett ikke villig til å reise nå; han kommer så snart han får anledning.
   
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! 14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
   
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. 16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg. 17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere 18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
   
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn. 20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
   
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. 22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta! 23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Note : innsamlingen til de hellige: pengeinnsamlingen til de nødlidende i menigheten i Jerusalem. Jf. v. 3; Apg 24,17; Rom 15,26; 2 Kor 8,6; Gal 2,10.
1 Kor 16,8 viser til Note : I Efesos: Paulus skriver 1 Kor i Efesos. =byer.
Note : åpne dører: et bilde på at folk er åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 2 Kor 2,12; Kol 4,3; Åp 3,8.
1 Kor 16,11 viser til 1 Tim 4,12
Note : søsken: Paulus bruker ofte dette ordet når han tiltaler og omtaler sine medkristne. =søsken.
1 Kor 16,12 viser til 1 Kor 1,12
Note : brødrene: Jf. v. 17.
1 Kor 16,15 viser til 1 Kor 1,16
Note : en første frukt: bilde som spiller på førstegrøden, det første som ble modent av korn og frukt i avlingen.
1 Kor 16,22 viser til Gal 1,8f, Åp 22,20
Note : Marana ta!: aram. bønnerop som betyr «Kom, Herre!» Jf. Åp 22,20. Ordene kan også deles på en annen måte: maran ata, «Herren er kommet» eller «Herren kommer».
Forrige kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»