Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

En bolig for Herrens navn
12Dette er de forskriftene og lovene som dere trofast skal følge i det landet som Herren, dine fedres Gud, vil la deg innta, så lenge dere lever i landet.
   
 2 Dere skal ødelegge alle de stedene der folkeslagene som dere driver bort, dyrker sine guder, på høye fjell og hauger og under hvert frodig tre.  3 Dere skal rive ned altrene deres og slå i stykker steinstøttene, brenne opp Asjera-stolpene og hugge ned gudebildene, og dere skal utslette deres navn fra disse stedene.
   
 4 Dere skal ikke dyrke Herren deres Gud på den måten.  5 Men dere skal søke til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres til bolig for sitt navn. Dit skal du gå.  6 Og dit skal dere bringe brennofrene og slaktofrene deres, tienden og de gaver dere bærer fram, løfteofrene og de frivillige ofrene og de førstefødte dyr av storfeet og småfeet.  7 Og der skal dere holde måltid for Herren deres Guds ansikt, dere og deres hus, og glede dere over alt det deres hender har gjort, alt som Herren din Gud har velsignet deg med.
   
 8 Dere skal ikke gjøre slik som vi her i dag. Nå gjør hver og en det han selv synes er rett.  9 Ennå er dere ikke kommet fram til hvilen, til den eiendom som Herren din Gud vil gi deg. 10 Nå skal dere gå over Jordan og bosette dere i det landet som Herren deres Gud vil gi dere til eiendom. Han skal la dere finne hvile og få fred for alle fiender omkring, slik at dere bor trygt. 11 Da skal dere komme med alt det jeg pålegger dere, til det stedet som Herren deres Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo: brennofrene og slaktofrene deres, tienden og gavene dere bærer fram, og alle de offer som dere selv har gitt Herren løfte om. 12 Dere skal glede dere for Herren deres Guds ansikt, dere og sønnene og døtrene deres, slavene og slavekvinnene deres og levitten som bor i byene deres; han har jo ingen arv og del sammen med dere.
   
13 Vokt deg så du ikke ofrer dine brennoffer på hvert sted du ser deg ut. 14 Bare på det stedet Herren velger seg ut i en av dine stammer, skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg pålegger deg.
   
15 Derimot kan du i alle byene dine slakte og spise kjøtt så mye du vil, alt etter den velsignelse som Herren din Gud gir deg. Både urene og rene kan spise av det, på samme måte som de spiser kjøttet av gasell og hjort. 16 Men blodet skal dere ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!
   
17 Hjemme i byene dine må du ikke spise tienden av korn, ny vin og fin olje, heller ikke de førstefødte dyrene av storfeet og småfeet ditt, de offer du selv har gitt løfte om, de frivillige offer eller de gaver du bærer fram. 18 Men du skal spise dette for Herren din Guds ansikt, på det stedet Herren vil velge seg ut, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne og levitten som bor i byene dine, og du skal glede deg for Herren din Guds ansikt over alt det dine hender har gjort. 19 Vokt deg så du ikke forsømmer levitten så lenge du lever i landet ditt.
   
20 Når Herren din Gud utvider dine grenser slik han har lovet deg, og du sier: «Jeg vil spise kjøtt» fordi du har lyst på kjøtt, da kan du spise kjøtt så mye du vil. 21 Har du for lang vei til det stedet Herren din Gud vil velge seg ut for sitt navn, skal du gjøre slik jeg har pålagt deg. Du skal slakte av storfeet og småfeet som Herren gir deg, og spise det hjemme i byene dine, så mye du har lyst på. 22 Men spis det som en spiser kjøttet av gasell og hjort! Både urene og rene kan spise det. 23 Pass bare på at du ikke spiser blodet! For blodet er livet, og du skal ikke spise livet sammen med kjøttet. 24 Du skal ikke spise blodet. Hell det ut på jorden som vann! 25 Du skal ikke spise det! Da skal det gå deg og dine etterkommere vel, for da gjør du det som er rett i Herrens øyne.
   
26 Bare løfteofrene dine og det hellige som du vil gi, skal du ta med deg til det stedet Herren vil velge seg ut. 27 Du skal legge brennofrene, både kjøttet og blodet, på alteret for Herren din Gud. Blodet fra slaktofrene dine skal helles ut på alteret for Herren din Gud, men kjøttet kan du spise. 28 Legg vinn på å adlyde alt det jeg pålegger deg! Da skal det gå deg og etterkommerne dine vel til alle tider, for da gjør du det som er godt og rett i Herren din Guds øyne.
   
29 Herren din Gud vil utrydde for deg de folkeslagene som du nå skal gå og ta landet fra. Når du slik har tatt landet fra dem og bosatt deg der, 30 skal du vokte deg så du ikke blir lokket i en felle og etterligner dem, etter at de er utryddet for deg. Du skal ikke vende deg til gudene deres og si: «Hvordan dyrket disse folkeslagene gudene sine? Slik vil jeg også gjøre det.» 31 Du skal ikke dyrke Herren din Gud slik! Alle de avskyelige gjerningene som Herren hater, gjør de for gudene sine. Til og med sønnene og døtrene sine brenner de i ilden for disse gudene. 32 Alt det jeg pålegger dere, skal dere trofast følge. Du skal ikke legge noe til og ikke trekke noe fra.
5 Mos 12,5 viser til 5 Mos 12,11ff, 5 Mos 14,23-25, 5 Mos 16,2-15, 5 Mos 26,2, 5 Mos 31,11
Note: det stedet … bolig for sitt navn: 5 Mos legger stor vekt på at all ofring og gudsdyrkelse skal foregå på dette stedet som Herren skal velge, særlig i kap. 12, 14 og 16. Siden Jerusalem ikke er en israelittisk by før på Davids tid, kan ikke stedet nevnes ved navn. Jf. 16,5ff.
Note: sted: dvs. helligsted.
5 Mos 12,15 viser til 5 Mos 12,22, 5 Mos 15,22
Note: gasell og hjort: Disse dyrene var det tillatt å spise, men de kunne ikke brukes som offerdyr. Jf. 14,5; 3 Mos 1,1ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»