Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Tempelreformen
31Da de var ferdige med alt dette, dro alle de israelittene som var til stede, ut til byene i Juda. De slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-stolpene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin, i Efraim og Manasse, til det ikke var noe igjen av dem. Så vendte alle israelittene hjem til byene sine, hver til sin eiendom.
   
 2 Hiskia fastsatte på nytt prestenes og levittenes skiftordninger. Hver prest og levitt fikk sin særskilte tjeneste. De skulle bære fram brennoffer og fredsoffer, gjøre tjeneste og synge takke- og lovsanger ved portene til Herrens leir.  3 Kongen ga en del av det han eide, til brennofrene som skulle bæres fram hver morgen og kveld, på sabbatene, nymånedagene og høytidene, slik det er skrevet i Herrens lov.  4 Han sa også at folket som bodde i Jerusalem, skulle gi prestene og levittene den delen de skulle ha, så de kunne holde fast ved Herrens lov.
   
 5 Så snart dette påbudet ble kjent, kom israelittene med en stor mengde av førstegrøden, av korn og ny vin, fin olje og honning og av alt de ellers dyrket på marken. De kom også med rikelig tiende av alt.  6 De israelittene og judeerne som bodde i byene i Juda, ga også tiende av storfeet og småfeet, og de kom med hellige gaver som var vigslet til Herren deres Gud. De bar dem fram og la dem i haug etter haug.  7 De begynte å legge opp haugene i den tredje måneden, og i den sjuende måneden ble de ferdige.  8 Da Hiskia og stormennene kom og fikk se haugene, velsignet de Herren og hans folk Israel.  9 Hiskia spurte seg for hos prestene og levittene om disse haugene. 10 Øverstepresten Asarja, som var av Sadoks hus, svarte ham: «Helt siden det begynte å komme offergaver til Herrens hus, har vi spist oss mette og enda hatt mye til overs. For Herren har velsignet sitt folk. Derfor har vi alt dette igjen.»
   
11 Da sa Hiskia at de skulle gjøre i stand rom i Herrens hus, og det gjorde de. 12 Folket kom da trofast med offergavene, tienden og de hellige gavene. Levitten Konanja hadde hovedansvaret for gavene, og hans bror Sjimi var nest etter ham. 13 Under Konanja og hans bror Sjimi sto andre tilsynsmenn: Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja. De var oppnevnt av kong Hiskia og Asarja, som hadde hovedansvaret for Guds hus. 14 Kore, sønn av levitten Jimna, som var vokter ved Østporten, hadde ansvar for de frivillige gavene til Gud. Han skulle dele ut Herrens offergaver og de høyhellige gavene. 15 Under ham sto Eden, Minjamin, Jesjua, Sjemaja, Amarja og Sjekanja, som hjalp ham trofast i alle prestebyene. De skulle dele ut gavene til brødrene sine, både store og små, skift for skift, 16 til alle menn og gutter som var tre år eller mer, enten de var oppført i slektsregistrene eller ikke, alle som dag etter dag kom til Herrens hus for å utføre tjenesten sin og vaktene sine, skift for skift.
   
17 Prestene var ført opp i slektsregisteret etter sine familier, og levittene var ført opp skift for skift fra tjueårsalderen og oppover etter sine vakter. 18 Alle var oppført med hele sin familie, med koner, sønner og døtre, for de skulle hellige seg med troskap. 19 Når det gjaldt de prestene, Aron-sønnene, som bodde på landet utenfor byene sine, var det i hver by navngitte menn som var utpekt til å dele ut det som tilfalt alle menn og gutter av presteslekt og alle som var ført opp i levittenes register.
   
20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren sin Gud. 21 I alt han tok fatt på, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus eller loven og budene, søkte han sin Gud av hele sitt hjerte. Og han lyktes i det han gjorde.
2 Krøn 31,2 viser til Note: Herrens leir: tempelområdet.
Forrige kapittelNeste kapittel

05. desember 2021

Dagens bibelord

Johannes 16,21–24

Les i nettbibelen

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. ... Vis hele teksten

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. 22På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjartet dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk. 23Den dagen skal de ikkje spørja meg om noko. Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Bed de Far om noko, skal han gje dykk det i mitt namn. 24Til no har de ikkje bede om noko i mitt namn. Be, så skal de få, slik at gleda dykkar kan vera fullkomen.