Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Takkesang
26På den dagen skal denne sangen
          synges i Juda-landet:
        
          Byen er vår styrke.
          Til frelse reiser han
          voller og vern.
          
   
 2 Lukk portene opp
          så det rettferdige folket kan dra inn,
          de som holder fast ved sin troskap.
          
   
 3 Du gir varig fred
          til dem som har et stødig sinn,
          for de stoler på deg.
          
   
 4 Stol på Herren til alle tider,
          for han, Herren, er en evig klippe.
          
   
 5 Han har bøyd dem som bor i det høye,
          den opphøyde byen river han ned,
          river ned til grunnen
          og legger den i støvet.
          
   
 6 Fattiges føtter og svakes fottrinn
          skal tråkke den under fot.

Lengsel og tillit i nøden
     7 For den rettferdige er veien jevn.
          Jevn er stien du bryter for den rettferdige,
          
   
 8 den vei dine lover viser.
           Herre, vi har satt vårt håp til deg,
          sjelen lengter etter deg og ditt navn.
          
   
 9 Min sjel lengter etter deg om natten,
          ja, ånden i meg leter etter deg.
          For når dine lover gjelder på jorden,
          lærer de rettferd, de som bor i verden.
          
   
10 Om den urettferdige får nåde,
          lærer han ikke rettferd.
          Han gjør urett i rettens land
          og ser ikke Herrens høyhet.
          
   
11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det.
          De skal se din lidenskap for folket og skamme seg.
          Ild skal fortære dine motstandere!
          
   
12 Herre, du gir oss fred,
          for alt vi har gjort,
          har du gjort for oss.
          
   
13 Herre, vår Gud!
          Andre herrer enn du
          har hersket over oss,
          bare deg og ditt navn vil vi prise.
          
   
14 Døde blir ikke levende,
          dødninger står ikke opp.
          For du har krevd dem til regnskap
          og tilintetgjort dem,
          utslettet hvert minne om dem.
          
   
15 Du har gjort folket større, Herre,
          gjort folket større og vist din herlighet,
          du har utvidet alle landets grenser.
          
   
16 Herre, de søkte deg i nøden
          og hvisket fram bønner da du straffet dem.
          
   
17 Slik en kvinne vrir seg og skriker
          når riene kommer og hun skal føde,
          slik er vi for ditt ansikt, Herre.
          
   
18 Vi var med barn, vi fikk rier,
          men vi fødte vind.
          Vi har ikke brakt landet frelse,
          ingen blir født til å bo på jorden.
          
   
19 Dine døde skal bli levende,
          mine lik skal stå opp.
          Våkn opp og rop av fryd,
          dere som ligger i støvet!
          For din dugg er en dugg av lys,
          og jorden gjør dødninger levende.
          
   
20 Gå, mitt folk!
          Gå inn i dine rom
          og lukk dørene etter deg!
          Hold deg skjult et øyeblikk
          til harmen er gått over!
          
   
21 Og se, Herren går ut fra sitt sted
          for å kreve dem som bor på jorden,
          til regnskap for deres synd.
          Jorden skal vise fram sitt blod
          og ikke lenger skjule de drepte.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»