Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Gjengjeldelsen kommer
9Gled deg ikke, Israel!
          Juble ikke som folkeslagene!
          For du har horet deg bort fra din Gud.
          Du tok gjerne imot betaling
          på alle treskeplasser for korn.
          
   
 2 Treskeplass og vinpresse skal ikke fø dem,
          den nye vinen skal svikte dem.
          
   
 3 De skal ikke få bo i Herrens land.
          Efraim skal tilbake til Egypt,
          og i Assur skal de spise uren mat.
          
   
 4 De skal ikke ofre vin til Herren,
          deres slaktoffer kan ikke glede ham.
          Det skal være som sørgebrød for dem,
          alle som spiser det, blir urene.
          For brødet sitt har de for seg selv,
          det kommer ikke til Herrens hus.
          
   
 5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen,
          på Herrens festdag?
          
   
 6 Se, drar de bort fra ødeleggelsen,
          skal Egypt samle dem sammen,
          Memfis gravlegge dem.
          Nesler skal skjule deres skatter av sølv,
          tornekratt skal vokse i teltene deres.
          
   
 7 Straffens dager er kommet,
          gjengjeldelsens dager er kommet,
          det skal Israel få merke.
        
          «Profeten er en dåre,
          åndsmannen er uten forstand!»
        
          Ja, fordi din skyld er så stor
          og ditt fiendskap så sterkt!
          
   
 8 Profeten er Efraims vokter, sammen med min Gud,
          men snarer er det på alle hans veier,
          fiendskap i hans Guds hus.
          
   
 9 De er blitt like dypt fordervet
          som i Gibeas dager.
          Han skal huske deres skyld
          og straffe deres synder.

Efraim skal ikke lenger bære frukt
    10 Jeg fant Israel
          som druer i ørkenen,
          jeg så fedrene deres
          som tidlig frukt på fikentreet.
          Men da de kom til Baal-Peor,
          viet de seg til skammen
          og ble like motbydelige som han de elsket.
          
   
11 Efraims herlighet flyr bort som en fugl.
          Ingen føder, ingen er gravide,
          og ingen blir med barn.
          
   
12 Selv om de fostrer barn,
          skal jeg ta fra dem hvert eneste ett.
          Ja, ve dem
          når jeg går bort fra dem!
          
   
13 Efraim er plantet i en eng,
          det er som om jeg så bort til Tyros.
          Men Efraim må føre sine barn ut
          til den som dreper.
          
   
14 Gi dem, Herre!
          Hva skal du gi?
          Gi dem morsliv som mister barnet,
          og bryst som tørker inn.
          
   
15 All deres ondskap viste seg i Gilgal,
          der la jeg dem for hat.
          Fordi de har gjort så mye ondt,
          vil jeg drive dem ut av mitt hus.
          Jeg kan ikke elske dem lenger,
          alle deres førere er opprørere.
          
   
16 Efraim er slått,
          deres rot er blitt tørr,
          de skal ikke lenger bære frukt.
          Og selv om de føder,
          vil jeg drepe deres dyrebare livsfrukt.
          
   
17 Min Gud skal forkaste dem
          fordi de ikke har hørt på ham.
          De skal flakke omkring blant folkene.
Note: Memfis: >Jes 19,13.
Note: Gibeas dager: sikter kanskje til den ugjerningen som skildres i Dom 19–21.
Hos 9,10 viser til 4 Mos 25,3, Jer 3,24
Note: Baal-Peor: Bet-Peor. Jf. 4 Mos 25; 5 Mos 3,29. skammen: brukt som omskrivning for guden Baal. Jf. Jer 3,24; 11,13.
Hos 9,13 viser til Esek 27,3
Note: Efraim … dreper: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Hos 9,15 viser til Jes 1,23, Hos 4,15
Note: Gilgal: by i Jordan-dalen, et viktig religiøst og politisk sentrum. >Jos 4,19. Det var også i Gilgal israelittene stadfestet kongedømmet, 1 Sam 11,14f, noe Hosea kritiserer. Jf. 8,4.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. september 2021

Dagens Bibelord

Hebreerne 2,10–18

Les i nettbibelen

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. ... Vis hele teksten

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 13Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham.Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. 14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.