Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til tessalonikerne

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Den lovløse
2Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken:  2 La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet.  3 La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.  4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud.  5 Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?  6 Dere vet hva som nå holder igjen, slik at han først åpenbarer seg når hans tid er inne.  7 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien.  8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.  9 Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.
Hold fast på det dere har lært
13 Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten. 14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet. 15 Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev. 16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp, 17 må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
2 Tess 2,2 viser til 1 Tess 5,2, 1 Joh 4,1
Note: Herrens dag: dagen for Jesu gjenkomst til frelse og dom. ▶Herrens dag.
2 Tess 2,3 viser til Matt 24,10, 1 Tim 4,1, 1 Joh 2,18
Note: den lovløse: Mange håndskrifter har «syndens menneske». fortapelsens sønn: Jf. Jes 57,4; Joh 17,12.
2 Tess 2,8 viser til Job 4,9, Jes 11,4, Åp 19,15-20
Note: med pusten fra sin munn: Jf. Jes 11,4.
2 Tess 2,13 viser til Ef 1,4, 1 Tess 4,7, 1 Tess 5,9, 2 Tess 1,3
Note: utvalgte dere … som sin førstegrøde: Andre håndskrifter har «utvalgte dere fra begynnelsen av». Førstegrøde betegner den første delen av avlingen. Innhøstingen brukes i NT ofte som et bilde på fullendelsen i Guds rike. Jf. Rom 8,23; 1 Kor 15,20.
2 Tess 2,15 viser til 1 Kor 11,2-23, 1 Kor 15,1, 2 Tess 3,6
Note: overleveringene: betegner en felles kristen basiskunnskap som tessalonikerne er blitt opplært i. ▶overlevering.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.