Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elifas: Forlik deg med Gud
22Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Kan vel en mann hjelpe Gud?
          Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
          
   
 3 Har Den veldige glede av din rettferd?
          Tjener han på at du er hel i din ferd?
          
   
 4 Er det for gudsfrykten din han anklager deg
          og stevner deg for retten?
          
   
 5 Er ikke ondskapen din stor
          og skylden uten ende?
          
   
 6 Du tok pant fra brødrene dine uten grunn,
          dro av dem deres siste plagg.
          
   
 7 Den utmattede nektet du vann,
          du holdt brød tilbake fra den sultne.
          
   
 8 Landet tilhørte den sterke,
          den fornemme fikk bo der.
          
   
 9 Enker sendte du tomhendt bort,
          du knuste styrken til de farløse.
          
   
10 Derfor er snarer satt omkring deg,
          plutselig redsel griper deg.
          
   
11 Eller ser du ikke mørket,
          vannmassene som kommer over deg?
          
   
12 Er ikke Gud høyt i himmelen?
          Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
          
   
13 Du sier: «Hva vet vel Gud?
          Kan han dømme gjennom tett tåke?
          
   
14 Skyer dekker så han ikke ser
          der han vandrer over himmelbuen.»
          
   
15 Vil du følge den gamle stien
          som ugjerningsmenn gikk,
          
   
16 de som ble revet for tidlig bort
          da flommen vasket vekk grunnvollen deres?
          
   
17 De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss!
          Hva gjør vel Den veldige for oss?»
          
   
18 Men han hadde fylt husene deres med alt godt.
          La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
          
   
19 De rettferdige så det og jublet,
          de uskyldige spottet:
          
   
20 «Der forsvinner motstanderne våre,
          og ilden fortærer restene.»
          
   
21 Forlik deg med ham og slutt fred,
          så får du alt godt tilbake.
          
   
22 Ta imot rettledning fra hans munn,
          legg deg talen hans på hjertet.
          
   
23 Vend tilbake til Den veldige,
          så får du oppreisning.
          Hold urett borte fra teltet ditt!
          
   
24 Kast gullet ditt i støvet,
          ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
          
   
25 så skal Den veldige være gull for deg,
          ja, det fineste sølv.
          
   
26 Du har din glede i Den veldige.
          Du løfter ansiktet mot Gud.
          
   
27 Du ber til ham, og han hører deg.
          Du innfrir dine løfter.
          
   
28 Det du bestemmer deg for, skal lykkes.
          Lys skal stråle over dine veier.
          
   
29 Når det går nedover, skal du si: «Opp!»
          Han frelser dem som slår øynene ned.
          
   
30 Han berger også den som ikke er uskyldig;
          ved dine rene hender blir han berget.
Forrige kapittelNeste kapittel

23. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ... Vis hele teksten

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud. 14Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 15«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 17Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.