Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
140Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Fri meg, Herre, fra onde mennesker,
          vern meg mot voldsmenn,
          
   
 3 de som tenker ut onde planer i hjertet
          og daglig egger til strid.
          
   
 4 De gjør tungen kvass som slangen,
          under leppene har de ormegift.
          
   
 5 Bevar meg, Herre, fra lovløses hånd,
          vern meg mot voldsmenn som vil spenne bein på meg.
          
   
 6 De stolte setter snarer,
          ved stien spenner de snorer og nett,
          de setter feller for meg.
          
   
 7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud,
           Herre, vend øret til mitt rop om nåde!
          
   
 8 Gud Herre, min sterke frelser,
          du verner hodet mitt i kamp.
          
   
 9 Herre, gi ikke de urettferdige det de ønsker,
          la ikke planene deres lykkes!
          
   
10 De som samler seg rundt meg, løfter hodet.
          La uretten de har på leppene, dynge dem ned!
          
   
11 La glødende kull regne over dem,
          la dem falle i dype groper
          så de ikke reiser seg mer.
          
   
12 La ikke onde tunger få bli i landet.
          La ulykke jage voldsmannen og slå ham ned.
          
   
13 Jeg vet at Herren fører sak for hjelpeløse
          og skaper rett for fattige.
          
   
14 De rettferdige priser ditt navn,
          de rettskafne får bo hos deg.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.