Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
141En salme av David.
        
           Herre, jeg roper til deg. Skynd deg til meg!
          Lytt når jeg roper!
          
   
 2 La min bønn være røkelse for deg,
          mine løftede hender et kveldsoffer.
          
   
 3 Herre, sett vakt for min munn,
          vern leppenes dør!
          
   
 4 Bøy ikke mitt hjerte mot det onde,
          mot lovløs gjerning sammen med dem som gjør urett!
          Den utsøkte maten deres vil jeg ikke smake.
          
   
 5 La en rettferdig slå meg, det er kjærlighet.
          La ham refse meg, det er olje på mitt hode,
          jeg avviser den ikke.
          Men min bønn står stadig mot deres ondskap.
          
   
 6 Dommerne deres skal styrtes nedover berget,
          de skal høre at ordene mine var gode.
          
   
 7 Knoklene våre ligger strødd ved dødsrikets gap
          som når en pløyer og velter opp jord.
          
   
 8 Gud Herre, mine øyne er vendt mot deg,
          jeg søker tilflukt hos deg.
          Riv meg ikke bort!
          
   
 9 Bevar meg fra snaren de setter for meg,
          for fellene til dem som gjør urett!
          
   
10 La de urettferdige falle i eget garn
          mens jeg går rett forbi.
Sal 141,2 viser til 2 Mos 30,7f, Sal 28,2, Sal 134,2
Note: løftede hender: >77,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.