Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Kongens ord og menneskets svakhet
8Hvem er som den vise,
          ja, hvem kan tolke det som skjer?
          Visdom lyser opp et menneskes ansikt
          så det strenge draget mildnes.
          
   
 2 Lyd kongens befaling,
          du sverget ved Gud å være ham lydig.
          
   
 3 Vær ikke rask til å gå bort fra ham,
          og hold ikke fast ved en dårlig sak.
          For kongen gjør som han vil.
          
   
 4 Kongens ord er lov,
          hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
          
   
 5 Den som holder hans bud,
          erfarer ikke noe ondt;
          den vise kjenner i sitt hjerte
          den rette tid og vei.
          
   
 6 Hver handling har sin tid og vei,
          og det onde som venter mennesket,
          hviler tungt på ham.
          
   
 7 Han vet ikke hva som vil hende.
          For hvem kan si ham hva som skal skje?
          
   
 8 Ingen har makt over vinden
          så han kan holde den tilbake.
          Ingen er herre over sin dødsdag.
          I krig slipper ingen fri,
          lovløshet berger ikke sin mann.
          
   
 9 Alt dette så jeg
          da jeg merket meg alt som skjer under solen,
          når et menneske har makt over et annet
          og volder ham skade.
          
   
10 Videre så jeg at urettferdige
          ble lagt i graven,
          mens de som kom og gikk fra det hellige stedet,
          de som hadde gjort det rette,
          ble glemt i byen.
          Også dette er forgjeves.
          
   
11 Om dommen over den onde gjerningen
          ikke straks blir satt i verk,
          får menneskene mot til å gjøre det onde.
          
   
12 For en synder kan i mange år gjøre ondt,
          og Gud lar ham likevel leve lenge.
          Enda skulle også jeg vite
          at det går godt for dem som frykter Gud
          fordi de har ærefrykt for ham.
          
   
13 Men for den urettferdige lykkes det ikke,
          hans liv blir kort, flyktig som en skygge,
          fordi han ikke frykter Gud.
          
   
14 Det er noe meningsløst
          som hender på jorden:
          Noen rettferdige får
          hva de urettferdige fortjener,
          og noen urettferdige får
          hva de rettferdige fortjener.
          Jeg sier: Også dette er forgjeves.
          
   
15 Jeg har lovprist gleden,
          for det finnes ingen annen lykke
          for mennesket her under solen
          enn å spise og drikke og glede seg.
          Dette får følge ham i hans strev,
          i de levedager Gud gir ham under solen.
          
   
16 Jeg viet mitt hjerte til å lære visdommen å kjenne
          og betraktet menneskenes strev på jorden.
          Verken dag eller natt
          hadde jeg blund på øynene,
          
   
17 og jeg så at mennesket
          ikke kan fatte det Gud lar skje,
          alt det som hender under solen.
          Hvor mye han enn strever og gransker,
          finner han ikke ut av det.
          Selv om den vise sier at han forstår,
          fatter han det ikke.
Note: vinden: Ordet har en dobbel mening, «vind» og «(livs)ånde».
Fork 8,12 viser til Sal 37,37, Fork 7,15+
Note: Enda … vite: Her viser Forkynneren ikke til det han ser, men til det han er opplært i og overbevist om.
Forrige kapittelNeste kapittel

13. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 24,46–53

Les i nettbibelen

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. ... Vis hele teksten

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. 49Eg sender over dykk det som Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir kledde med kraft frå det høge.» 50Så førte han dei ut mot Betania, og han lyfte hendene og velsigna dei. 51Og medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. 52Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.