Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittel

SJETTE SAMLING (31,1–9)
Den gode kongen
31    Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham.
          
   
 2 Min sønn,
          du min sønn som jeg bar,
          mine løfters sønn:
          
   
 3 Gi ikke din kraft til kvinner,
          ditt liv til det som ødelegger konger.
          
   
 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
          det sømmer seg ikke for konger å drikke vin
          eller for fyrster å trakte etter sterk drikk.
          
   
 5 Da ville de drikke og glemme lovbudene
          og fordreie retten for alle undertrykte.
          
   
 6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne,
          og vin til den som er bitter til sinns.
          
   
 7 La ham drikke og glemme sin fattigdom
          så han ikke lenger husker sin elendighet.
          
   
 8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale,
          før saken for dem som nær bukker under.
          
   
 9 Lukk opp din munn og døm rettferdig,
          la hjelpeløse og fattige få sin rett!
          
   

EN DYKTIG KONE (31,10–31) 10 
   א En dyktig kone – hvem finner vel henne?
          Langt mer enn perler er hun verdt.
          
   
11 ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte,
          han mangler ikke vinning.
          
   
12 ג Hun gjør bare godt imot ham,
          aldri noe ondt så lenge hun lever.
          
   
13 ד Hun skaffer seg ull og lin,
          hendene arbeider med liv og lyst.
          
   
14 ה Hun er som handelsskipene,
          hun skaffer mat langveisfra.
          
   
15 ו Før dagen gryr, er hun oppe,
          gir mat til sitt hus
          og setter tjenestejentene i arbeid.
          
   
16 ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det,
          for det hun har tjent, planter hun en vinmark.
          
   
17 ח Styrke er beltet hun har om livet,
          hun tar i med sterke armer.
          
   
18 ט Hun merker at forretningene går bra,
          hennes lampe slukner ikke om natten.
          
   
19 י Hun legger hendene på rokken,
          og fingrene griper om teinen.
          
   
20 כ Hun åpner hånden for den som lider nød,
          rekker hendene ut til den fattige.
          
   
21 ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine,
          for alle i huset har ekstra klær.
          
   
22 מ Hun lager sine egne tepper,
          hun har klær av lin og purpur.
          
   
23 נ Hennes mann er aktet i byporten,
          der han sitter med landets eldste.
          
   
24 ס Hun lager linklær som hun selger,
          og leverer belter til kjøpmannen.
          
   
25 ע Styrke og verdighet er hennes drakt,
          hun ler mot dager som kommer.
          
   
26 פ Hun åpner munnen med visdom,
          kjærlig rettledning har hun på tungen.
          
   
27 צ Hun ser etter hvordan det går i huset,
          og spiser ikke latskaps brød.
          
   
28 ק Barna står fram og priser henne lykkelig,
          mannen gir henne ros:
          
   
29 ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige,
          men du overgår dem alle.»
          
   
30 ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
          men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.
          
   
31 ת Pris henne for frukten av hennes arbeid,
          hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
Note: lærdom: >30,1.
Ordsp 31,10 viser til Ordsp 3,15, Ordsp 18,22
Note: 31,10–31 er et alfabetisk dikt, der versene begynner med de ulike bokstavene i det hebr. alfabetet.
Note: byporten: >1,21.
Forrige kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»