Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
19Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn en dåre med falske lepper.
          
   
 2 Iver uten kunnskap er av det onde,
          den som har hastverk, trår feil.
          
   
 3 Egen dumhet fører mennesket til fall,
          men hjertet raser mot Herren.
          
   
 4 Rikdom skaffer mange venner,
          men den fattige mister den vennen han har.
          
   
 5 Falske vitner slipper ikke straff,
          de som farer med løgn, går ikke fri.
          
   
 6 Mange smisker for storfolk,
          alle er venner med den som gir gaver.
          
   
 7 Den fattige foraktes av alle sine slektninger,
          til og med vennene hans holder seg borte.
          Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke.
          
   
 8 Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært,
          den som tar vare på forstand, finner det gode.
          
   
 9 Falske vitner slipper ikke straff,
          den som farer med løgn, går til grunne.
          
   
10 Det passer ikke for dåren å leve i overflod,
          enda mindre for slaven å herske over fyrster.
          
   
11 Forstand gjør mennesket sen til vrede,
          det setter sin ære i å bære over med feiltrinn.
          
   
12 Kongens sinne er som løvens brøl,
          hans velvilje er som dugg over gresset.
          
   
13 En tåpelig sønn er en ulykke for sin far;
          kvinnetrette er som stadig takdrypp.
          
   
14 Hus og eiendom er arv fra fedrene,
          en forstandig kone er en gave fra Herren.
          
   
15 Latskap dysser i søvn,
          den som er doven, må sulte.
          
   
16 Den som tar vare på budet, tar vare på livet,
          den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø.
          
   
17 Den som hjelper den fattige, låner til Herren,
          som vil lønne ham for det han har gjort.
          
   
18 Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp,
          men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham.
          
   
19 Den som lar harmen ta makten, må bære straffen;
          vil du berge ham, må du gjøre det igjen og igjen.
          
   
20 Lytt til råd og ta imot formaning,
          så blir du vis til slutt.
          
   
21 Det er mange tanker i menneskehjertet,
          men det er Herrens vilje som skjer.
          
   
22 Troskap er det en ønsker av et menneske;
          bedre å være fattig enn en løgner.
          
   
23 Å frykte Herren gir liv,
          mett kan en gå til nattens hvile
          og være trygg for det onde.
          
   
24 Den late stikker hånden i fatet,
          men får den ikke opp til munnen engang.
          
   
25 Slå spotteren, så blir den vettløse klok,
          vis den forstandige til rette, så får han større innsikt.
          
   
26 Den som plyndrer sin far, kaster ut sin mor.
          En slik sønn bringer spott og skam.
          
   
27 Hold opp med å høre på formaning, min sønn,
          om du vil vike fra kunnskapens ord!
          
   
28 Et ondsinnet vitne håner retten,
          lovløses munn sluker ondskap.
          
   
29 Straff er fastsatt for spotterne,
          og pryl for dårenes rygg.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»