Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Edom
34Kom og hør, dere folkeslag,
          lytt, dere folk!
          Jorden og alt som fyller den, skal høre,
          verden og alt som spirer der!
          
   
 2 For Herren er harm på alle folk,
          han er vred på hele deres hær.
          Han har slått dem med bann
          og gitt dem over til slakting.
          
   
 3 De drepte blir slengt til side,
          stank stiger fra likene,
          og blod flyter på fjellene.
          
   
 4 Oppløst blir hele himmelens hær,
          som en bokrull blir himmelen rullet sammen.
          Hele dens hær skal visne
          som løvet på vinstokken visner
          og frukten på fikentreet skrumper inn.
          
   
 5 For mitt sverd
          har drukket seg utørst i himmelen,
          nå farer det ned over Edom
          til dom over folket jeg slår med bann.
          
   
 6 Herren har et sverd
          fullt av blod,
          det drypper av fett,
          av blod fra lam og bukker,
          av nyrefett fra værer.
          Det er offerslakting for Herren i Bosra,
          stor nedslakting i Edom.
          
   
 7 Sammen med dem skal villokser falle,
          unge stuter og sterke okser.
          Jorden skal drikke seg utørst av blod
          og støvet gjødsles med fett.
          
   
 8 Det er hevnens dag for Herren,
          gjengjeldelsens år i striden om Sion.
          
   
 9 Elvene skal bli til bek
          og støvet til svovel,
          landet blir til brennende bek.
          
   
10 Verken dag eller natt skal det slukne,
          evig skal røyken stige.
          Fra slekt til slekt skal det ligge øde,
          evig og aldri skal noen krysse det.
          
   
11 Pelikan og hegre skal ta det i eie,
          ugle og ravn skal bo i det.
          Målesnor og lodd skal strekkes over det,
          landet skal bli øde og tomt.
          
   
12 Det finnes ikke stormenn der
          som kan utrope en konge,
          det er ute med alle ledere.
          
   
13 I slottene vokser det tornekratt,
          nesler og tistler i borgene.
          Landet blir boplass for sjakaler,
          tilholdssted for strutser.
          
   
14 Hyener og ørkendyr møtes,
          bukker kaller på hverandre.
          Også Lilit slår seg til ro der
          og finner seg et hvilested.
          
   
15 Små ugler bygger rede
          og legger sine egg der,
          ruger og klekker dem ut i skyggen.
          Falkene samles der med hverandre.
          
   
16 Se etter i Herrens bok og les!
          Ikke én av disse skal mangle,
          ingen skal lete etter de andre.
          For Herrens munn har påbudt det,
          det er hans Ånd som samler dem,
          
   
17 og det er han som har kastet lodd for dem.
          Med målesnor i hånden
          deler han landet mellom dem.
          De skal ta det i eie til evig tid
          og bo i det fra slekt til slekt.
Note: slått dem med bann: ▶bann.
Jes 34,4 viser til Matt 24,29, Åp 6,14
Note: himmelens hær: ▶himmelske vesener.
Jes 34,6 viser til Jes 63,1ff
Note: Bosra: hovedstaden i Edom.
Jes 34,14 viser til Jes 13,21, Matt 12,43, Åp 18,2
Note: bukker: >13,21. Lilit: navn på en kvinnelig ond ånd.
Forrige kapittelNeste kapittel

08. desember 2021

Dagens bibelord

Matteus 11,2–11

Les i nettbibelen

2I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: ... Vis hele teksten

2I fengselet fekk Johannes høyra om alt Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: 3«Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» 4Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: 5Blinde ser, og lamme går, spedalske blir reine, og døve høyrer, døde står opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattige. 6Sæl er den som ikkje fell ifrå på grunn av meg.» 7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.