Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Likklage over de siste kongene
19Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel  2 og si:
        
          Hva var din mor?
          En løvinne blant løver.
          Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine.
          
   
 3 Hun alte opp en av ungene,
          en ungløve ble den.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 4 Folkeslag fikk høre om den,
          og den ble fanget i deres fallgrav.
          Med nesekroker førte de den til Egypt.
          
   
 5 Hun så at hun ventet forgjeves,
          håpet var ute.
          Da tok hun en annen unge
          og gjorde den til ungløve.
          
   
 6 Den gikk blant løver,
          den ble til en ungløve.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 7 Den ødela borgene
          og la byene i ruiner.
          Landet og alt som fantes der,
          stivnet av skrekk når den brølte.
          
   
 8 Folk fra landene omkring
          satte da ut sine garn.
          De spredte dem ut over den,
          den ble fanget i fallgraven deres.
          
   
 9 Med nesekroker fikk de den i bur
          og førte den til kongen i Babel.
          Der satte de den i en festning,
          så brølene ikke skulle høres mer
          over fjellene i Israel.
          
   
10 Din mor var som en vinstokk i hagen din,
          plantet ved vann.
          Den var rik på frukt og fikk mange greiner,
          for den fikk godt med vann.
          
   
11 Greinene ble så sterke
          at de kunne brukes til herskerstaver.
          Høyt vokste den, opp blant skyene,
          lett synlig fordi den var så høy
          og hadde så mange greiner.
          
   
12 Men den ble revet opp i harme
          og kastet til jorden.
          Østavinden tørket ut frukten.
          De sterke greinene
          ble revet av og visnet,
          ild fortærte dem.
          
   
13 Nå er den plantet i ørkenen,
          i det tørre, tørstende landet.
          
   
14 Ild gikk ut fra en grein
          og fortærte kvistene og frukten.
          Det finnes ikke lenger en sterk grein
          som kan være herskerstav.
        
Dette er en likklage, og likklage er det blitt.
Note: En løvinne: Juda eller Jerusalem. ungene sine: fyrstene i Juda.
Note: en av ungene: kong Joahas, som ble tatt til fange av farao Neko. Jf. v. 5 og 2 Kong 23,31ff.
Note: en annen unge: kong Jojakin, som ble ført til Babel. Jf. v. 9. >17,4.
Note: en vinstokk: >15,2.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.