Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

Kapittel 27
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittel

Innløsning av hellige gaver
27Herren sa til Moses:  2 Tal til israelittene og si til dem: Når noen vil innfri et løfte som gjelder mennesker viet til Herren, skal løsesummen fastsettes slik:  3 En mann som er mellom tjue og seksti år, skal ha en verdi på femti sjekel sølv etter helligdommens vekt.  4 Er det en kvinne, skal hun ha en verdi på tretti sjekel.  5 Er det et menneske som er mellom fem og tjue år, skal verdien av en gutt være tjue sjekel og av en jente ti sjekel.  6 Er det et barn mellom en måned og fem år, skal verdien av en gutt være fem sjekel sølv og av en jente tre sjekel sølv.  7 Er det et menneske på seksti år eller mer, skal verdien av en mann være femten sjekel og av en kvinne ti sjekel.  8 Er noen så fattig at han ikke kan betale disse pengene, skal han stilles fram for presten, og presten skal fastsette verdien på ham. Presten skal sette verdien etter det han som ga løftet, har råd til.
   
 9 Gjelder løftet slike dyr som kan ofres til Herren, skal alt en gir av dem, være hellig. 10 En må ikke erstatte det eller bytte det ut med et annet dyr, verken et godt dyr med et dårlig eller et dårlig med et godt. Skulle en likevel bytte et dyr med et annet, skal både dyret som byttes ut, og det andre regnes for hellige. 11 Gjelder løftet et urent dyr, et av dem som ikke kan ofres til Herren, skal det føres fram for presten. 12 Og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal det ha. 13 Men skulle eieren ønske å innløse det, skal han legge en femtedel til verdien.
   
14 Når noen vier huset sitt som en helligdom til Herren, skal presten fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Den verdien som presten fastsetter, skal gjelde. 15 Vil den som har helliget huset sitt, innløse det, skal han betale en femtedel mer enn det er verdsatt til. Da blir det hans.
   
16 Når noen helliger et stykke av sin odelsjord til Herren, skal verdien fastsettes etter mengden av såkorn: Til en homer bygg svarer femti sjekel sølv. 17 Helliger han jorden fra frigivelsesåret av, skal den fastsatte verdien gjelde fullt ut. 18 Men er det etter frigivelsesåret han helliger jorden, skal presten regne ut verdien etter de år som er igjen til neste frigivelsesår, og prisen skal settes ned tilsvarende. 19 Men skulle den som har helliget et stykke jord, ønske å innløse det, skal han legge en femtedel til verdien. Da er det hans for godt. 20 Men innløser han ikke jordstykket, eller selger han det til en annen, kan det ikke innløses mer. 21 Når det gis fri i frigivelsesåret, skal det være viet til Herren, på samme måte som bannlyst jord. Presten skal få det i eie.
   
22 Når noen helliger til Herren et kjøpt jordstykke som ikke har hørt til hans odelsjord, 23 skal presten regne ut verdien etter den tid som er igjen til neste frigivelsesår, og mannen skal betale pengene samme dag. De skal være viet til Herren. 24 I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten. 25 All fastsettelse av verdi skal være i den vekten som brukes ved helligdommen, der en sjekel er tjue gera.
   
26 Førstefødte dyr i buskapen må ingen hellige. Som førstefødte hører de Herren til. Enten det er storfe eller småfe, hører de Herren til. 27 Er det urene dyr, skal en løse dem inn etter verdien og legge til en femtedel. Blir de ikke innløst, skal de selges for verdien. 28 Når en mann vier noe av alt det han eier, til Herren som bannlyst gods, enten det er folk eller fe eller odelsjord, da må det ikke selges eller innløses. Alt som er bannlyst, er høyhellig og hører Herren til. 29 Et menneske som er bannlyst, kan ikke innløses. Det skal dø.
   
30 All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren. 31 Men skulle noen ønske å løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel. 32 All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren. 33 En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Men skulle det likevel bli byttet i et annet, skal både dyret som byttes ut, og det andre være hellige. De kan ikke løses inn.
   
34 Dette er de bud til israelittene som Herren ga Moses på Sinai-fjellet.
Forrige kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.