Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til kolosserne

1 2 3 4

Forrige kapittel
4Dere som er herrer, behandle slavene deres rett og rettferdig, for dere vet at også dere har en herre i himmelen.
Bønn og vennlige ord
 2 Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!  3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for.  4 Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent.  5 Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt.  6 La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Hilsener
 7 Tykikos skal fortelle dere alt om hvordan jeg har det. Han er en kjær bror og trofast tjener og medarbeider i Herren.  8 Jeg sender ham til dere for at dere skal få høre hvordan det er med oss, og for at han skal gi dere trøst i hjertet.  9 Sammen med ham sender jeg Onesimos, vår trofaste og kjære bror, som er en av deres egne. Disse to vil fortelle dere alt herfra. 10 Aristarkos, min medfange, hilser dere. Det samme gjør Markus, Barnabas' fetter. Dere har fått beskjed om ham, ta godt imot ham hvis han kommer til dere. 11 Jesus, som har tilnavnet Justus, hilser også. Disse tre er de eneste omskårne som arbeider sammen med meg for Guds rike. De har vært til stor trøst for meg. 12 Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper alltid for dere i bønn. Han ber om at dere må bli stående fullkomne og fullt overbevist om hele Guds vilje. 13 Jeg kan være vitne på at han strever og arbeider for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis. 14 Lukas, vår kjære lege, hilser dere, Demas også. 15 Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.
   
16 Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at brevet fra Laodikea også blir lest opp hos dere. 17 Si til Arkippos: Se til at du fullfører den tjenesten du har fått for Herren.
   
18 Jeg, Paulus, skriver denne hilsen med egen hånd. Glem ikke mine lenker! Nåden være med dere!
Kol 4,2 viser til Luk 18,1+, Ef 6,18ff
Kol 4,3 viser til Ef 3,3f
Note: en dør for Ordet: et bilde på at folk blir åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 1 Kor 16,9; 2 Kor 2,12; Åp 3,8.
Note: Onesimos: Navnet betyr «nyttig» og er et vanlig slavenavn. Jf. Filem 10. De fleste navnene i v. 10–14 finnes i Filem 24.
Kol 4,13 viser til Kol 2,1
Note: Nymfa … i hennes hus: Mange håndskrifter har et mannsnavn, «Nymfas».
Note: brevet fra Laodikea: et ukjent brev som Paulus har skrevet til menigheten der.
Forrige kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.