Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Klagesangene

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

FJERDE SANG 4
   א Gullet har mistet sin glans,
          det fine gullet er forandret!
          De hellige steinene ligger strødd
          på alle gatehjørner.
          
   
 2 ב Sions utvalgte sønner,
          verdt sin vekt i gull,
          blir regnet som leirkar,
          et verk fra pottemakerens hånd!
          
   
 3 ג Selv sjakaler holder spenene fram,
          de lar ungene suge.
          Men folket, min datter, er blitt hjerteløst
          som strutsen i ørkenen.
          
   
 4 ד Spedbarna er tørste,
          tungen klistrer seg til ganen.
          Småbarna tigger om brød,
          men ingen gir dem en bit.
          
   
 5 ה De som spiste lekre retter,
          faller om i gatene.
          De som ble fostret opp i skarlagen,
          kaster seg over dyngene.
          
   
 6 ו Skylden til folket, min datter,
          er større enn synden i Sodoma,
          som brått ble ødelagt
          uten at noen hadde rørt henne.
          
   
 7 ז De innvidde i folket mitt var renere enn snø,
          mer skinnende enn melk.
          Kroppen deres var rødere enn koraller,
          lemmene var av safir.
          
   
 8 ח De er blitt svartere enn sot,
          en kjenner dem ikke igjen på gaten.
          Huden strammer seg om knoklene,
          den er blitt tørr som ved.
          
   
 9 ט Bedre var det å falle for sverd
          enn å falle for sult,
          tæres bort og bli drept
          av åkrer uten grøde.
          
   
10 י Kjærlige kvinner
          koker barna sine,
          de er blitt maten deres.
          Folket, min datter, er knust.
          
   
11 כ Herren har øst av sin harme,
          tømt ut sin brennende vrede.
          Han har satt fyr på Sion,
          grunnvollene fortæres av ild.
          
   
12 ל Ingen konge på jorden,
          ingen i hele verden trodde
          at en motstander eller fiende
          kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
          
   
13 מ Det hendte fordi profetene syndet
          og prestene førte skyld over seg.
          De lot blodet av rettferdige
          flyte i byen.
          
   
14 נ Blinde flakker de om i gatene,
          tilsølt med blod,
          ingen kan røre
          klærne deres.
          
   
15 ס «Av veien! Uren!» roper folk til dem.
          «Av veien! Ikke rør!»
          De flykter og flakker omkring.
          Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»
          
   
16 פ Herren selv har spredt dem,
          han vil ikke se dem lenger.
          De aktet ikke prestene
          og var ikke nådige mot de gamle.
          
   
17 ע Vi holder ut, øynene blir såre,
          vi ser forgjeves etter hjelp.
          Vi har stått på vakt og speidet
          etter et folk som ikke kunne hjelpe.
          
   
18 צ De voktet hvert skritt vi tok,
          vi kunne ikke gå på gatene våre.
          Enden var nær, vår tid var ute,
          ja, enden var kommet.
          
   
19 ק De som jaget oss, var raskere
          enn ørnene under himmelen.
          Over fjellene forfulgte de oss,
          i ørkenen lå de og lurte på oss.
          
   
20 ר Herrens salvede, vår pust,
          ble fanget i gravene deres.
          Det var om ham vi sa:
          «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
          
   
21 ש Fryd og gled deg, datter Edom,
          du som bor i landet Us.
          Men begeret kommer også til deg,
          du skal bli full og kle deg naken.
          
   
22 ת Din skyld er betalt, datter Sion,
          aldri mer vil han føre deg bort.
          Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for,
          dine synder viser han fram.
Note: strutsen: Den bryr seg ikke om ungene sine. Jf. Job 39,19ff.
Klag 4,13 viser til Jer 26,8ff
Klag 4,17 viser til Jes 30,5-7, Jer 37,5-8, Esek 29,6ff
Note: et folk: egypterne.
Klag 4,20 viser til 2 Kong 25,5f, Jer 52,8-11
Note: Herrens salvede, vår pust: kongen.
Klag 4,21 viser til Sal 137,7, Jer 25,15-21, Jer 49,12, Esek 25,12ff, Esek 35,2ff
Note: Us: Jobs hjemland. >Job 1,1. I 1 Mos 36,28 er Us et personnavn med tilknytning til landet Edom.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»