Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Skriv det med jerngriffel og bly
19Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Hvor lenge vil dere plage meg
          og knuse meg med ord?
          
   
 3 Det er tiende gang dere håner meg
          og uten skam går løs på meg.
          
   
 4 Har jeg virkelig feilet,
          så må jeg selv leve med feilen.
          
   
 5 Vil dere heve dere over meg,
          så vis at min vanære er fortjent!
          
   
 6 Men vit at Gud gjør meg urett
          når han spenner sitt garn omkring meg.
          
   
 7 Jeg roper om vold uten å bli hørt.
          Jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.
          
   
 8 Han stenger min vei, jeg når ikke fram.
          Han legger mine stier i mørke.
          
   
 9 Min ære tar han fra meg,
          river kronen av mitt hode.
          
   
10 Han bryter meg helt ned, jeg må gå bort.
          Mitt håp rykker han opp som et tre.
          
   
11 Hans vrede flammer mot meg,
          han regner meg som sin motstander.
          
   
12 Nå kommer alle hans tropper,
          de marsjerer mot meg
          og omringer mitt telt.
          
   
13 Mine brødre holder seg på avstand,
          mine kjenninger er som fremmede.
          
   
14 Mine nærmeste er borte,
          de som kjente meg, har glemt meg.
          
   
15 Husfolk og tjenestejenter regner meg som en fremmed;
          en utlending er jeg i deres øyne.
          
   
16 Roper jeg på tjeneren, svarer han ikke;
          jeg må be ham ydmykt om hjelp.
          
   
17 Min ånde er ekkel for min kone,
          jeg vekker avsky hos mine egne barn.
          
   
18 Selv guttunger forakter meg.
          Når jeg reiser meg, taler de mot meg.
          
   
19 Mine fortrolige venner viser avsky,
          de jeg elsker, vender seg mot meg.
          
   
20 Jeg er ikke annet enn skinn og bein,
          tannløs må jeg berge meg.
          
   
21 Spar meg, ja, spar meg, mine venner!
          For Guds hånd har rørt ved meg.
          
   
22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør?
          Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
          
   
23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
          om de ble ført inn i en bokrull,
          
   
24 formet med griffel av jern og med bly,
          risset i stein for alltid!
          
   
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
          Som den siste skal han stå fram i støvet.
          
   
26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
          skal jeg se Gud.
          
   
27 Mine øyne ser,
          det er jeg som får se ham,
          ikke en fremmed.
          Mitt indre fortæres av lengsel!
          
   
28 Dere sier: «La oss jage ham.
          Årsaken finnes hos ham.»
          
   
29 Frykt heller selv for sverdet;
          for sverdet brenner mot urett,
          og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Job 19,7 viser til Job 30,20+
Job 19,25 viser til Jes 47,4, 1 Kor 15,25ff
Note: gjenløser: Hebr. har «løsningsmann», en nær mannlig slektning som har et juridisk medansvar for familien. Jf. 3 Mos 25,25; Rut 3,9. Ordet kan brukes som bilde på Gud som frelser, Sal 19,15; Jes 49,26. ▶slektssamfunn og justis.
Job 19,26 viser til Jes 26,19, Dan 12,2, Joh 5,28ff
Note: og kjøttet er borte: Betydningen av den hebr. teksten er usikker. Kan også oversettes «mens jeg ennå er i kjøttet» eller «mens jeg ennå lever».
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»