Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel kommer hjem
14Men Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.  2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i Herrens land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavekvinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.
Spottevise om kongen av Babel
 3 Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro og det harde slavearbeidet som ble lagt på deg,  4 skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel:
        
          Det er ute med undertrykkeren,
          ute med tyranniet.
          
   
 5 Herren har brukket staven til de lovløse,
          herskernes septer,
          
   
 6 som slo folkeslag i harme,
          slo uten stans,
          som hersket over folk i vrede,
          forfulgte uten nåde.
          
   
 7 Hele jorden hviler i ro,
          folk bryter ut i jubel.
          
   
 8 Selv sypressene og sedrene på Libanon
          jubler for din skyld:
          «Etter at du falt,
          kommer ingen opp og feller oss.»
          
   
 9 Dødsriket der nede rister
          når du kommer.
          For din skyld vekker det dødningene,
          alle som hersket på jorden,
          og får kongene over alle folkeslag
          til å reise seg fra sine troner.
          
   
10 Alle tar de til orde og sier til deg:
          «Så er også du blitt svak,
          du er blitt som en av oss.»
          
   
11 Du som var så stolt,
          er støtt ned til dødsriket
          med klangen av dine harper.
          En seng av ormer er redd opp for deg,
          og mark skal være ditt teppe.
          
   
12 Du har falt fra himmelen,
          du morgenstjerne,
          morgenrødens sønn!
          Du er slengt til jorden,
          du som seiret over folkeslag.
          
   
13 Det var du som sa i ditt hjerte:
          «Til himmelen vil jeg stige opp,
          høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.
          Jeg tar plass der guder samles,
          på fjellet lengst i nord.
          
   
14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer
          og gjøre meg lik Den høyeste.»
          
   
15 Men til dødsriket er du støtt ned,
          lengst ned i den dypeste hulen.
          
   
16 De som ser deg, stirrer på deg,
          ser grundig på deg:
          «Er dette den mannen som fikk jorden til å riste
          og kongerikene til å skjelve,
          
   
17 som gjorde verden til en ørken
          og la byene i grus,
          som aldri lot fanger vende hjem?»
          
   
18 Alle folkenes konger hviler
          med heder, hver i sitt hus.
          
   
19 Men du er slengt bort og uten grav,
          en forkastet spire,
          dekket av drepte
          som er gjennomboret av sverd
          og kastet ned i steinhulen
          som et nedtråkket lik.
          
   
20 Du får ikke komme i grav slik som de,
          for landet ditt har du ødelagt,
          folket ditt har du slått i hjel.
        
          Den slekten som handler ondt,
          skal aldri mer nevnes.
          
   
21 Gjør slaktebenken klar til barna
          på grunn av fedrenes synd!
          De skal ikke stå opp og erobre jorden
          og fylle verden med byer.
        
22 Jeg vil stå opp mot dem, sier Herren over hærskarene. Jeg vil utslette Babels navn og rest, både barn og etterkommere, sier Herren. 23 Jeg skal gjøre byen til en sump der hegrer holder til. Jeg skal feie den bort med en kost som legger øde, sier Herren over hærskarene.
Assur
    24 Herren over hærskarene har sverget:
          Sannelig, som jeg har tenkt, skal det bli,
          og det jeg har bestemt, skal skje.
          
   
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land
          og tråkke ham ned på mine fjell.
          Hans åk skal tas av dem
          og byrden tas bort fra deres skulder.
          
   
26 Dette er planen som er lagt
          for hele jorden,
          og dette er hånden som er rakt ut
          mot alle folkeslag.
          
   
27 Når Herren over hærskarene har en plan,
          hvem kan hindre den?
          Når hans hånd er rakt ut,
          hvem kan vende den bort?

Filisterne
28 I det året kong Ahas døde, kom dette budskapet:
          
   
29 Gled deg ikke, du Filisterland,
          over at staven som slo deg, er brukket.
          For av slangens røtter kommer en giftig orm,
          og frukten blir en flygende seraf.
          
   
30 Svake skal beite på min eng,
          trygt skal fattige slå seg ned.
          Men jeg skal drepe din rot med sult,
          og din rest skal bli slått i hjel.
          
   
31 Hyl, du port, og skrik, du by,
          skjelv, hele du Filisterland!
          For det kommer en røyk fra nord,
          og ingen bryter ut av fiendens rekker.
          
   
32 Hvilket svar skal folkets sendebud få?
          At Herren har grunnlagt Sion,
          og der skal de hjelpeløse i folket hans
          finne tilflukt.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»